Forbruket er nå på samme nivå som det var i 1980.
Det viser rapporten Utvikling i norsk kosthold 2012, som Helsedirektoratet la fram tirsdag.
Det mettede fettet kommer i hovedsak fra to kilder: Kjøtt og meieriprodukter. Utviklingen går i gal retning, ifølge rapporten. I en årrekke har kjøttkonsumet steget jevnt og trutt. De siste årene har vi gaflet i oss mer smør og fløte, og folk velger nå i større grad fete oster.
Hjerte- og karsykdommer. – De nye tallene viser at mettet fett bidrar med 16 prosent av kostens energiinnhold, dette er vesentlig høyere enn det anbefalte nivået på 10 prosent, sier fungerende assisterende direktør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet.
Kosthold er en viktig del av folkehelsa. Hvis det norske folk klarte å bytte ut bare 1 prosent av mettet fett med flerumettet fett, ville hjerte- og karsykdom reduseres med 2-3 prosent, lyder anslaget.
Fett som frister. Nordmenn har et noe splittet forhold til melkefett. Helmelk er så godt som borte, mens lettmelk tar over. Flere enn før velger seg de magreste variantene, skummet melk og ekstra lettmelk.
Men vil ikke gi slipp på smør, rømme, fløte og fete oster. For noen år siden var smørforbruket i jevn nedgang, men det er nå tilbake på samme nivå som på slutten av 1980-tallet. I snitt spiser hver og én av oss 3,3 kilo i året.
– Smørforbruket gikk litt opp fra 2010 til 2011. Vi husker fra den høsten at det var såkalt smørkrise. Det gjør at det kanskje ikke gikk så mye opp som det ellers ville ha gjort, sier Klepp.
Rødt kjøtt. Helsemyndighetene er også bekymret over at vi spiser så mye kjøtt, særlig rødt kjøtt. Forbruket har økt over lengre tid. Etter en liten reduksjon for et par år siden, har det tatt seg opp igjen.
De stadige anbefalingene fra myndighetene om at vi bør spise mer fisk, når ikke fram til middagsbordet. Forbruket falt med gjennomsnittlig 1 kilo per person fra 2010 til 2011.
Kutter godteri. Men det skjer også positive ting. Frukt og grønnsaker har fått større plass i kostholdet vårt.
– Inntaket av grønnsaker har økt med hele 2 kilo per person fra 2010 til 2011. Dette er en gledelig utvikling som gir helsegevinst på sikt. Frukt, bær og grønnsaker er viktige i kostholdet fordi de kan bidra til å forebygge en del typer kreft, hjerte- og karsykdommer, forteller Klepp.
Sukker er en annen gladnyhet. Vi har i gjennomsnitt kuttet 14 kilo i året siden 2000. Selv om forbruket fortsatt ligger for høyt – særlig blant barn og unge – er trenden svært oppmuntrende, synes Klepp.
Han trekker fram brus som et eksempel. I toppåret 1997 drakk vi i gjennomsnitt 93 liter i året. I år er snittet 61 liter. Fremdeles høyt, men en tydelig og gledelig utvikling. Likeledes er sjokolade i svak, men jevn tilbakegang.
Forebygge. Kosthold er en alvorlig sak. Nordmenn får i seg for mye mettet fett, sukker, salt og alkohol. For lite kostfiber og enkelte vitaminer og mineraler.
Verdens helseorganisasjon anslår at åtte av ti hjerteinfarkt og ni av ti tilfeller av type 2- diabetes kan forebygges med endringer i kosthold, pluss fysisk aktivitet og røykestopp. Kreftforskerne i World Cancer Research Fund mener halvparten av alle krefttilfeller kan forebygges ved endring av levevaner. (©NTB) (©NTB)
