Den nye oversettelsen av Bibelen er blant årets mest solgte bøker. Å lese i den på offentlig sted synes vi likevel er pinlig.
Underholdningsprogrammet Brille fikk Norstat til å spørre hva det norske folk helst ikke ville blitt sett lesende med. En femtedel av oss (18 prosent) vil helst ikke blitt sett lesende i Bibelen. Det er bare Se og Hør (20 prosent) som er mer pinlig. Å lese «husmorporno» i Fifty Shades of Grey (8 prosent) er ikke så flaut, svarer de spurte.
Flaut? – Hva er det som kan være flaut ved å lese Bibelen? spør forfatter Hanne Ørstavik som var involvert i den nye bibeloversettelsen.
I et samfunn med større pluralitet og mange stemmer, blant annet med verdens religioner tettere på oss, trodde hun at nordmenn var kommet lenger i måten vi møter det religiøse på.
– Det handler om hvordan jeg vil bli sett. Det er altså greit at vi utleverer oss med smarttelefoner og Facebook, men ikke vil bli sett med Bibelen.
Nysgjerrig. – Hvordan vil du reagere om du ser noen leser i Bibelen på trikken?
– Boka må være viktig for den personen, tenker jeg. Her er et menneske som er i dialog med et større rom i seg selv, som er opptatt av åndelighet. Jeg ville blitt nysgjerrig på mennesket, sier Ørstavik.
– Ville du blitt flau om noen så deg lese i Bibelen?
– Overhodet ikke. Men jeg er atypisk, jeg bryr meg ikke om hva folk tenker om meg. Jeg kunne lest i pornoblader uten å bry meg om hva folk tenker, sier Hanne Ørstavik.
Blygsel. Komiker Pernille Sørensen, som var deltaker i Brille-programmet, ville heller foretrekke å bli sett med Fifty shades of grey enn Bibelen.
– Man vil heller virke kåt enn religiøs, sa hun.
Anne Kristin Aasmundtveit på sin side vil «tusen ganger» heller bli sett med Bibelen enn Se og Hør. Bibelselskapets bibelinspirator tror at forklaringen bak tallene i undersøkelsen handler om blygsel.
– Jeg tror ikke det handler om en forakt for Bibelens innhold. Men folk er litt private om sitt trosliv, og å bli sett med Bibelen oppfattes som utleverende. Det er ikke bare en blygsel for det som står der, men for at andre skal se inn i sjela.
Selv leser Aasmundtveit gjerne noe oppbyggende på vei til arbeid, men ikke Bibelen. Den leser hun hjemme eller i kirken.
– Jeg er blyg på sånne ting.
Aasmundtveit tror at folk aksepterer møtet med Bøkenes bok i en ramme der folk kjenner seg trygge, som i en fortellerforestilling der det brukes bibeltekster.
Ekskluderende. Psykologstudent Sindre Storvoll tror nordmenn blir bibelflaue fordi vi lever i en tid der det er greit å tro på hva som helst så lenge man ikke hevder særegne sannheter. Han er leder i Emmaus, foreningen for kristne psykologistudenter ved Universitetet i Oslo.
– Bibelen representerer noe normativt og bryter med denne «moderne toleransen». Dermed blir den ekskluderende og følgelig uønsket. I tillegg knyttes nok bibelbruk både til noe ukjent og upopulært for folk flest, skriver Storvoll i en e-post fra India, der han er på nyttårstur.
Nøling. – Er du selv blitt sett lesende i Bibelen?
– Jada, til stadighet. Oftest på reisefot, eller i kristne sammenhenger som en konferanse eller gudstjeneste.
– Hvordan reagerer folk?
– De løfter gjerne flere øyenbryn enn om det hadde vært en gjengs skjønnlitterær tittel. Hos ikke-religiøse venner eller fremmede vekker det mer nøling, men det er nok oftere på grunn av utrygg nysgjerrighet enn avsky og flauhet, skriver Sindre Storvoll.
