Sann visdom

Det er så lett å la seg blende av den falske visdommen, for den sanne hevder ikke seg selv og skaper heller ikke partier for å skaffe seg etterfølgere. Den sanne visdommen er gjennomsyret av forsoning. Den tilgir gjerne, går i møte med deg, elsker på tross av, lengter etter å kunne forstå deg slik at du kan hjelpes videre.

Jesus er vår visdom. Idet han fødes i en stall demonstreres den for hele verden. Så langt kunne Gud fornedre seg selv for å gjenopprette kontakten med oss igjen, for visdommen bygger fellesskap og søker venner som er kommet bort. I filmen «Drageløperen» gjør tjenestegutten Hassan alt for kameraten sin, Amir, og en dag får kameraten nok. Han må teste om det virkelig ikke finnes noen grenser for denne kjærligheten tjenestegutten har for ham. Han kaster granatepler på ham. Først et, så et til og et til. Men tjenestegutten bare står der. Og elsker fortsatt. For meg er dette blitt et sterkt bilde på hvordan Jesus tåler at vi iblant betviler og tester ut hans kjærlighet til oss.

Dette er visdommen; at han har elsket oss først. At ingen god gjerning kan legge noe til frelsen. At vi ikke er konkurrenter, men en stor familie i ulike arbeidslag. At vi ikke har oss selv i sentrum lenger. Som et frø først må ned i jorden for å kunne vokse, må vi bøye vår vilje under Guds for å kunne bli til velsignelse. Den sanne visdommen gjør at vi drives av kjærligheten til Gud og mennesker istedenfor egoisme.