«Normisjon ønsker å utfordre deg til å flytte til en storby i Europa for å studere eller arbeide» heter det på nettsiden fellesskap.no, et forum for fellesskapsgründere.
– Vi vender øynene mot Europa fordi vi ser at det er i ferd med å sekulariseres. Derfor kjenner vi et stående kall for å forkynne evangeliet til egen verdensdel, sier leder for Normisjons arbeid i Norge, Svein Granerud.
Organisasjonen sentralt lønner ingen misjonærer i Europa. Derimot har Normisjon til enhver tid mellom tre og ti voluntører og teltmakere sendt ut fra lokale norske fellesskap som følges opp sentralt.
Nye utfordringer. De er ikke alene om å satse i Europa. Pinsevennenes Ytre Misjon (PYM) har lenge misjonert i verdensdelen.
– I andre deler av verden har evangeliet stor fremgang, mens i Europa har til tider 7.000 katolikker forlatt troen hver dag, sier generalsekretær Bjørn Bjørnø.
Han mener at misjon i Europa byr på nye utfordringer.
– I andre misjonsland er det en mye større åpenhet for det åndelige. Europa er derimot fortsatt veldig sekulært og europeere er mindre åpne for den åndelige dimensjonen, sier Bjørnø.
– Underprioritert. Frantz Johansen i organisasjonen Europa i Fokus er langt på vei enig. Som mangeårig misjonær i flere europeiske land har han førstehånds erfaring fra den kontinentale misjonsmarken. Han mener norske kristne må bruke mer ressurser på eget kontinent.
– Det har vært sendt for få misjonærer til Europa. Det er et stort behov ettersom det stenges flere kirker enn det åpnes. I mitt arbeid med sigøynere i Europa har jeg sett at fattigdommen er enda verre i mange østeuropeiske land enn i mange klassiske misjonsland, sier misjonæren.
Samarbeid med katolikker. Blant norske misjonsorganisasjoner som satser i Europa, er Ungdom i Oppdrag (UIO). Den norske grenen av UiO har sendt ut 25 misjonærer til Vest-Europa. Strategien er å starte nye UiO-fellesskap i samarbeid med lokale kirker. De nøler heller ikke med å krysse konfesjonelle skillelinjer som tidligere har vært skarpe.
– I Polen samarbeider vi med Den katolske kirke. Vi hjelper dem med å arrangere Alpha-kurs, som er et introduksjonskurs til kristen tro, sier Britt Solveig Oleivsgård, leder for Internasjonal Avdeling i UIO, Skien.
– Hvordan er det å samarbeide med en kirke som har en ganske annerledes teologi?
– Vi er jo ikke enige i all teologi. Dette handler ikke om kirkepolitikk, men at vi vil bidra der det allerede skjer bra ting, sier hun.
Personlig tro. Også PYM er opptatt av å misjonere i katolske land.
– Vårt mål er ikke kirkebøker eller offentlige statistikker, men at hver enkelt av dem vi er i kontakt med skal få et personlig forhold til Jesus Kristus. På mange måter blir situasjonen den samme som i Norge hvor rundt 80 prosent er medlem i Den norske kirke, men få har en reell tro, sier Bjørnø.
I Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Europa-misjon lite kontroversielt, selv i katolske land.
– Vår virksomhet dreier seg ikke om å gjøre katolikker til lutheranere, men å kalle til tro, etterfølgelse, og et aktivt kristenliv, sier Leif Hadland, programsjef og assisterende generalsekretær i NMS.
Misjonsforbundet har ingen misjonærer i Europa i dag, men søker etter misjonærer som vil reise til Romania. I likhet med de andre norske misjonsorganisasjonene som satser i Europa, er diakoni og menighetsbygging en av hovedsatsingene.
Andre misjonærtyper. – Er Europa-misjonærer annerledes enn misjonærer som drar til Afrika og Sør-Amerika?
– Ja, det tror jeg, sier Britt Solveig Oleivsgård (UIO).
– Misjonærene som reiser ut til deler av Vest-Europa møter en kultur som ligner på vår egen. Mange har det godt materielt sett og tror ikke de trenger Gud. Men det går an å lide på andre måter: Mange er ensomme, mener hun.
Oleivsgård mener Europa har et stort behov for misjonærer.
– Vi har et evig håp å gi mennesker, uavhengig av materiell standard i dette livet, derfor trenger vi å sende mange misjonærer til Europa i årene som kommer, sier hun.
– Mindre stuerent. Professor i Misjonsvitenskap ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), Tormod Engelsviken, sier Europa-misjon har pågått siden starten av forrige århundre.
Temaet har blitt viet større oppmerksomhet blant evangeliske kristne siden den økumeniske Lausanne-konferansen i 1963. Der snakket man om misjon på seks kontinenter. Siden har Europa-misjon blitt stadig viktigere.
– Frikirkelige organisasjoner har drevet med Europa-misjon lenge. Pinsebevegelsen startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I misjonsorganisasjonene som er en del av Den norske kirke har det nok vært mindre stuerent å drive med misjon på eget kontinent, siden det finnes store folkekirker i disse landene, sier professoren.
I Vårt Lands papirutgave kan du lese om misjonsprosjektene som Ungdom i Oppdrag har i Newcastle og Misjonsselskapet har i Barrow. Du kan også lese om det brasilianske ekteparet Maicon og Carolina Steuernagel, som er misjonærer i Norge. Kjøp papiravisen med 20 sider om misjon digitalt her.