Turban, hijab og kalott har vært tillatt i Forsvaret siden 1992. Men for å sikre lik praksis, er bruken av de religiøse symbolene nå nedfelt i uniformsreglementet.
Det er Forsvarsdepartementet som har gitt klarsignal til ordningen, som presiserer bruken av en del symboler sammen med uniformen.
– Det viktigste for Forsvaret er å vise at man ønsker en pragmatisk, liberal og inkluderende holdning til at vi har folk med ulik bakgrunn, sier Christian Øverli, pressetalsmann i Forsvarsdepartementet, til NTB
Blant symbolene som er tillatt i bruk er turban for soldater som er sikher. For soldater som tilhører det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder, er det blitt tillatt å bære kalott eller en mindre, rund lue på hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformslua.
Lik praksis. Religiøse hodeplagg har vært brukt i Forsvaret siden 80-tallet og ble formelt tillatt brukt fra 1992. Grunnen til at det nå er tatt med i uniformsreglementet, er at Forsvarsdepartementet ønsker å sikre en lik praksis mellom alle avdelingene i Forsvaret.
– Det innebærer ikke noen endring i utgangspunktet, men er gjort for at det ikke skal være tvil om når religiøse hodeplagg kan brukes, sier Øverli.
Religiøse symboler. Kvinnelige soldater som er muslimer kan også bruke hijab som hodeplagg om de ønsker det.
– Det forutsettes at kvinner som bærer hijab har knyttet denne stramt rundt hodet. Hodeplagget skal ikke henge og slenge fritt omkring den enkelte, sier major Tor Simen Olberg, rådgiver for Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret, til Stavanger Aftenblad.
Han tilføyer at rekken av tillatte symboler ikke er lang. I tillegg til de nevnte symbolene kan soldater også bruke armbånd med religiøse symboler inngravert eller påmontert. Selv bærer feltpresten et kors på høyre side av uniformsjakken.
Trenger mangfold. Fremskrittspartiets Jan-Arild Ellingsen i utenriks- og forsvarskomiteen reagerer på at det er lov å bruke en del symboler sammen med uniformen. Han mener Forsvaret skal være uavhengig av religiøs tilknytning.
– Det er greit med skjulte symboler som viser hvilken tilknytning man har, men helt unødvendig å vise det, sier Ellingsen til NTB.
Frp-politikeren mener at identifiseringen i Forsvaret skjer gjennom uniformen, derfor trenger man ingen annen tilknytning.
Arbeiderpartiets Laila Gustavsen i samme komité er ikke enig med Ellingsen.
– Norge har verneplikt. Da må det også være tillatt med religiøse symboler i Forsvaret. Forsvaret trenger mangfold, og kvinner som for eksempel bærer hijab er like velkommen på sesjon som alle andre, sier Gustavsen i en kommentar til NTB.
Forbudt i politiet. Mens det er tillatt med religiøse hodeplagg i Forsvaret, tollvesenet og helsevesenet, er det fortsatt forbudt i politiet. Regjeringens livssynspolitiske utvalg har imidlertid åpnet for religiøse symboler i kombinasjon med politiuniformen.
Spørsmålet om politikvinner kan bruke hijab til uniformen utløste en høylytt debatt for tre år siden. Etter sterke reaksjoner ble forslaget trukket tilbake av daværende justisminister Knut Storberget. Politiets Fellesforbund var blant dem som var imot.
