Ikke etter fortjeneste

Bedrageren Sakkeus hadde lurt alle og fortjente ingen nåde, men da Jesus møtte opp i byen hans en dag, var det nettopp Sakkeus som fikk hjemmebesøk. Den koselige lunsjen endte med at den tidligere banditten snudde opp ned på livet sitt. Han ga tilbake det han hadde tatt for mye av folk, og ble tilgitt. Peter fornektet Jesus mens han mester hadde trengt ham aller mest. Likevel var det Peter som sto fram på pinsedag og holdt det sterke vitnesbyrdet som førte til menighetens fødselsdag.

For ikke å snakke om røverhistorie nummer én, som er et av bibelavsnittene som best viser på hvilket grunnlag du og jeg kan kalles Guds barn. Tenk deg scenen: Jesus på korset for å sone verdens synd. To røvere på hver side som ikke har gjort annet enn galt hele sitt liv. De fortjente å dø. Men der, i løpet av noen sekunder før livet ebbet ut, grep den ene røveren sjansen og ba Jesus, ikke om frelse, men om en liten tanke. Der og da, hengende på korset, inviterer Jesus ham med seg til paradis.

Røveren på korset hadde ingen sjanse til å rette opp sine feil. Han fikk ikke mulighet til å gjøre opp for seg. Han var totalt avhengig av Guds nåde og frelsen Jesus ga ham. Ufortjent, bare av nåde. Direkte fra kjeltringtilværelsen inn i Guds himmel. Slik er evangeliet.