Avfeide Breiviks bruk av forskning

Professor Frank Aarebrots forskning viser at journalister står mer til venstre enn resten av befolkningen. Men han avviser Breiviks tolkning av forskningen og mener andre faktorer har mer å si.

Aarebrot var det første av forsvarets vitner som forklarte seg fredag formiddag.

Forskningen viser at Rødt og SV er sterkt overrepresentert når man spør journalister hva de vil stemme ved et stortingsvalg sammenlignet med befolkningen generelt. Blant redaktører er Ap overrepresentert, mens Frp er særlig underrepresentert. Breivik har hevdet at dette gjenspeiles i pressens dekning.

Aarebrot gjorde i retten et poeng av hva som er samfunnsforskning og hva som er hypoteser folk danner seg.

– Man kan bli ganske lærd og samle masse fakta. Men alt det som ikke passer, det lar du være å tilegne deg, sa Aarebrot.

– Feil, men ikke unormalt. Han var tydelig på at måten blant annet Breivik tolker forskningen på, er en misoppfatning.

– Er det galt av Breivik? Det er galt vitenskapelig. Er det rart? Nei. Veldig mange andre mener det samme, sa professoren i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen.

Han trakk også fram at advokatfaget har en kraftig overrepresentasjon av Høyre-velgere.

– Men ingen vil vel driste seg til å si at Høyre-folk behandles med silkehansker i rettssystemet, sa Aarebrot.

Muhammed-striden. Aarebrot trakk også fram dansk og norsk presses dekning av striden rundt Muhammed-karikaturene som et eksempel. Han mener at pressedekningen heller ikke her bar preg av journalistenes politiske oppfatning.

Som utgangspunkt tok valgforskeren at Norge og Danmark ble «rammet» ganske likt av karikaturstriden. På spørsmål om publisering av karikaturene, var det ikke noe klart høyre/venstre-skille blant norske journalister som mente dette var riktig å gjøre. I Danmark, derimot, hadde aksepten til publisering mer ideologisk parallell.

– Min påstand er at det vi ser av forskjell, er situasjonsbetinget, ikke partibetinget. For eksempel hadde vi en situasjon i Danmark hvor Muslimsk råd motarbeidet regjeringen, mens de i Norge støttet regjeringen i saken, sa Aarebrot i retten.

Kritiserte rettspsykiatri. Han mener hans forskning viser at andre situasjonsbaserte faktorer, iblant også rene tilfeldigheter, styrer pressens dekning av politisk eller ideologisk ladde saker. Han framholdt at hans forskning bare innbefattet Norge og Danmark, men påpekte at det er vanskelig å spore en felles europeisk meningsdannelse i saken.

Til slutt i sitt vitnemål fikk Aarebrot komme med et hjertesukk om at han mente psykiatrien, som en av de eldre atferdsvitenskapene, har for stor plass i det norske rettsvesenet.

– For eksempel har min yrkesgruppe, som har andre tilnærminger til studier av menneskelige forhold enn psykiatrien, ikke den samme statusen, sa Aarebrot, som antydet at han heller ville hatt en rettssosiologisk undersøkelse av Breivik.