Ser fordi vi tror
– Jeg tror det ikke før jeg får se det! sier mange. Det lyder så heroisk, redelig og sannhetssøkende. Og det er klart: Vi er skapt med sanser og fornuft som skal brukes, ikke legges brakk.
Troen setter ikke sansene og tanken til side. Den lar seg bare ikke fange, eller dømme, av vår snusfornuft og begrensede forstand. Dessuten: Bare sjelden er slike ord uttrykk for et ønske om å tro. Man ønsker heller å holde troen på avstand, og ikke bli forstyrret i sin lille, overskuelige verden.
Noe sånt må også Jesus ha merket da noen skriftlærde og fariseere kom og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.» Da svarte han dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.»
Jesus helbredet syke, stillet stormen, drev ut onde ånder, gikk på vannet, mangfoldiggjorde noen få brød så alle sultne fikk spise. Rundt ham hendte det hele tiden store ting, tegn som førte mange til tro. Men Mesteren kjente også tegnenes begrensning. De kan alltid diskuteres. Det finnes alltid andre forklaringer. Og krav om flere bevis.
Bestill abonnement her
KJØP
