Overgrep mot unge skjer daglig

Denne uken har jeg vært sammen med en gjeng flotte ungdommer som deltar i konfirmasjonsforberedelser i menigheten de tilhører. De skal lage en forestilling og jeg hjelper presten med koret som består av konfirmanter: Flotte, vakre, usikre, tøffe, flinke, frustrerte, beskjedne, verdensmestere, motvillige og samarbeidsorienterte tenåringer. Det er fantastisk å følge ungdommene, fra forsiktig famling til mestring og glede i en rolle og posisjon få av dem har vært i tidligere. De støtter seg selvfølgelig mest til hverandre, men de ser også opp til lederne – for ting de sier og gjør. Det gjør godt, men kan samtidig være litt skummelt å få oppgaver og tillit fra lederne.

Grenser. Det er så utrolig viktig at ingen ledere tråkker over grenser for hva som passer seg overfor barn og unge. Men den siste tidens hendelser og medfølgende oppslag i media har dessverre igjen aktualisert temaet vold i nære relasjoner.

Vi ville så gjerne vært foruten påminnelsen om hvor fælt det er med slike saker. Fordi vi ikke orker tanken på hva den voksne har tillatt seg å gjøre mot barnet eller den unge og fordi det er grusomt å tenke seg hva barnet eller den unge har opplevd. Vi kan forestille oss hvordan vi selv hadde reagert hvis vårt eget barn skulle oppleve noe slikt. Og noen tenker på hvordan det ville vært å bli anklaget for et slikt alvorlig lovbrudd uten å ha gjort det. Det er mange grunner til at vi helst ikke vil tenke på dette.