Forlot barnet i barnehagen – kom aldri tilbake

En dag før jul fant en barnehageassistent i Aten en lapp festet til klærne på ett av barna: – Jeg kommer ikke til å hente Anna i dag, for jeg har ikke lenger råd til å ta meg av henne.

– Vær så snill – pass godt på henne. Unnskyld. Hilsen Annas mor, sto det videre.

Tilfellet er ikke enestående i det kriserammede Hellas, sier Fader Antonios, som driver et senter for fattig ungdom i den greske hovedstaden til BBC.

Den unge greskortodokse munken har funnet fire barn på trappen utenfor døren sin, blant dem en baby som bare var noen dager gammel. Dette er den virkelige katastrofen i Hellas, fjernt fra banksjefers bekymringer for tapte bonuser og rikfolks høylytte klaging.

Underernært. Til denne virkeligheten hører også historien om en veldedig organisasjon som ble kontaktet av et par som hadde måttet legge tvillingbabyene sine inn på sykehus. Tvillingene led av underernæring, for moren var selv underernært og kunne ikke amme dem.

At mange grekere ikke kan spise skikkelig, settes i forbindelse med at Hellas sliter med en dyp økonomisk krise. Hellas ble i fjor tvunget til dype kutt i de offentlige utgiftene som motytelse for at landet fikk ettergitt gjeld, og kuttene rammer i stor grad samfunnets svake.

I den tilsynelatende endeløse rekken av kriseofre finner vi Maria, som er enslig mor. Hun forteller at hun mistet jobben og var arbeidsledig i mer enn ett år før hun til slutt fikk en jobb på en kafé der hun tjener 20 euro – litt over 150 kroner – per dag.

«Vondt i hjertet». Men mens hun var arbeidsløs, fant hun ut at hun måtte sette bort sin åtte år gamle datter Anastasia til en veldedig organisasjon.

– Hver kveld sitter jeg alene hjemme og gråter, men hva kan jeg gjøre? Det gjorde vondt i hjertet mitt, men jeg hadde ikke noe valg, sier Maria.

SOS Barnebyers avdeling i Hellas fikk tidligere først og fremst inn barn av alkoholikere eller stoffmisbrukere. I dag er hovedårsaken til at barna kommer ren fattigdom og at den offentlige sosialomsorgen ikke lenger kan håndtere problemene.

Fader Antonios forstår menneskene som gir fra seg barna sine, men er ikke helt enig i at det er en riktig løsning. Han sier at uansett hvor fattige foreldrene er, har barna det alltid bedre sammen med dem, hvis det overhodet er mulig å holde familien samlet.