Feirer sin første jul uten datteren

Leder for Stovner AUF, Isabel Victoria Green Sogn, var en av de 69 som aldri kom hjem fra Utøya etter terrorangrepene 22. juli. På Høybråten i Oslo forbereder familien seg på den første jula uten yngstedatteren.

Far Jon-Inge Sogn forteller at sorgen har fått en ny tyngde i desember. I jula skal man kose seg med familie og venner. Når én mangler, blir det ekstra sårt.

– Desember er en mye hardere måned enn november. Det er ikke så lett å gå rundt og kjøpe julegaver nå, for det er jo én du ikke skal kjøpe til. Ofte ser jeg ting og tenker: Den ville vært fin til Isabel, men så, å nei. Det er vanskelig og vondt, forteller Jon-Inge Sogn.

Gleden borte. Jon-Inge og Linda Sogn kaller datteren for en ekte julejente. En som elsket å pynte og bake og forberede til jul. Vanligvis var det de Jon-Inge og Isabel som pyntet treet sammen.

I år blir det tøft å forsøke å lage en jul uten henne.

– Vi må prøve å gjøre det beste ut av det. Vi har søsteren til Isabel, Veronica, i samme hus og sønnen hennes Adrian på to år. Annen familie skal også feire sammen med oss, så vi skal pynte til jul på vanlig måte. Jeg tenker at det er viktig å prøve å gjøre de samme tingene som vi pleier, men gleden ved å forberede ting, kjøpe inn gaver og ordne til jul, den er jo ikke til stede nå, sier Linda Sogn.

Støtter hverandre. Jon-Inge Sogn har tatt på seg oppgaven med å lede den lokale støttegruppa for Utøya-berørte i Oslo. Sju ungdommer fra hovedstaden kom ikke hjem igjen etter terrorangrepet.

Han sier jula er et tema blant flere av de etterlatte i gruppa. Mange gruer seg, men noen har flere barn og må prøve å tenke på det også. Medlemmene finner støtte i å prate med hverandre.

– Vi har luftet tanken om at vi kanskje skulle få til å møtes en dag i romjulen og gjøre noe sammen og få pratet litt. I januar skal vi ha et treff med bowling og pizza for dem som har lyst til det, forteller Sogn.

I den lokale støttegruppa for regjeringskvartalet har de arrangert en egen samling med sorgeksperter og helsepersonell for å forberede de etterlatte på julehøytiden.

– Mange er veldig spente på hvilke reaksjoner de vil få i jula, og mange gruer seg. Alle syntes det var godt å møtes og utveksle erfaringer, tanker og følelser rundt dette, forteller initiativtaker til støttegruppa, John Hestnes.

Jula spesiell. At de første høytidene og merkedagene etter et tap er spesielt vanskelige, er kjent blant dem som arbeider med folk i krise og sorg.

– Alt som skjer for første gang etter et vondt tap, er ekstra vondt. Det handler om høytider, bursdager, merkedager, familieritualer. For en far kan det handle om å ta opp båten om høsten for første gang uten gutten sin. Alt du gjør for første gang, er ekstra vondt, forteller prest Per Arne Dahl.

Dahl har årelang erfaring som sjelesørger etter store ulykker, og var blant prestene som jobbet tett på de etterlatte etter 22. juli. I høst ga han ut boken «Å reise seg etter en rystelse» med tanker og råd om hvordan mennesker skal klare å finne tilbake til håpet og livsgleden etter store tap og påkjenninger.

Dahl vet at jula ofte er den tøffeste av høytidene for dem som har mistet sine nærmeste.

– Jula er som et forstørrelsesglass som gjør alt større og sterkere. Jeg tror det har noe med julas emosjonelle karakter å gjøre. Dessuten er jula så familieorientert. Når det skjer rystelser i den indre kjernefamilien, da er det klart at det merkes ekstra godt i denne tiden, sier han.

Tilby hjelp. Dahl sier det er viktig både å gi plass til sorgen og gleden i jula.

– Mange får dårlig samvittighet hvis de for eksempel ler av en god film. Men det er viktig å gi rom for liv og glede, for det som gir energi. Traumeforskning viser at de som kommer best gjennom de tunge årene, er de som veksler mellom sorgens og gledens rom, sier han.

Dahl er også opptatt av at personer i sorg må tørre å be om hjelp, og at de rundt må bli flinkere til å tilby hjelp.

– Det er ingen ting vi blir så slitne av som å sørge, derfor er det mange som ikke har så mye å gå på for å klare å gjøre det lille ekstra som vi forventer av oss selv til jul. Å invitere til et måltid, kjøpe et juletre eller gjøre noe som vi vet krever litt ekstra, er noe som kan bety mye for dem som er i sorg.