Trøstetro

Trøst handler om at noen våger å se, våger å være virkelig tilstede, våger å lytte. At noen anerkjenner det jeg strever med, håper I mitt sted, holder fast på et større perspektiv på både livet og det vi strir med, uten å forfalle til lettvint positiv tenkning. At noen snakker sant om troen og livet, så jeg kjenner meg igjen, og blir mindre ensom.

Hva trenger vi trøst for? At livet er blitt for stort? Eller for lite? Vi kan trenge trøst i forhold til andres svik eller egne feilsteg. For egne angster, sorger og tap. Eller I møte med den overveldende lidelsen og uretten I verden.

Trøster Gud? Jeg har kjent Guds trøstefulle nærvær gjennom stillhet, brød og vin, natur, musikk, ord I rette tid. Aller mest har jeg kjent det gjennom andre mennesker. Gud trøster - ofte gjennom mennesker. Kanskje er det derfor Paulus sier: «Han (Gud) trøster oss I all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er I nød, med den trøst vi selv får av Gud.»