Ifølge Grønn Hverdag kaster nordmenn i gjennomsnitt ca. 70 kilo mat hvert år.
– Kasting av mat er et av de største miljøproblemene vi står overfor, sier miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til NRK.no.
Hvordan kan vi bli flinkere til å bruke maten? Margit Vea, har blant annet skrevet kokeboka «Kjøkkenpatruljen» og har gitt noen tips til NTB.
1) Lag lite nok
Jo mer mat du lager selv fra bunnen av, jo lettere er det å beregne riktig mengde. Vær bevisst på hvilken mengde middagsmat familien din egentlig spiser.
2) Én familie = én middagsrett
Gi barna samme mat som resten av familien fra de er rundt ett år. Færre retter betyr gjerne mindre rester. Mat som er vanskelig å tygge, moses med stavmikser.
3) Babymat i fryseren
Til babyer er det smart å lage opp mye, som man deretter deler opp i porsjoner og fryser ned. Har familien potet til middag, kan du mose en potet og tilsette en brokkoliporsjon fra fryseren. Med ferdigmat på glass blir det ofte rester, som ikke egner seg til å varme opp igjen.
4) Matpakkemetoden
Fin metode for babymat. Legg litt revet gulrot og eple på en bit folie, riv litt frossen torsk over. Pakk sammen og damp i en gryte der du koker annen mat til resten av familien. Pakken er ferdig på noen få minutter.
5) Sunn kvelds
Det er lettvint å la middagen bli stående framme på kjøkkenet, slik at de som er sultne, kan ta litt mer av samme måltid til kvelds. Det er kostholdsmessig en bra løsning, fordi det da blir mindre brødmat med hvete og gluten.
6) God lunsj
Ris- eller nudelrester stekes og tilsettes rester av grønnsaker, kjøtt og fisk. Eggeomelett kan stekes, skjæres i biter og legges oppi. Pastarester brukes som de er, gjerne sammen med reker, tunfisk, grønnsakbiter. Forberedes om kvelden og settes i en boks i kjøleskapet.
8) Restemiddag
Kjøttdeigrester brukes på pizza eller mellom to brødskiver som legges i en toaster. Her havner osterestene også. Suppe og lapskaus er andre perfekte restemiddager. Halvgamle, slappe grønnsaker blir god buljong.
9) Nytt liv med dipp
Med en god dipp får grønnsakrester, både rå og kokte, et nytt liv. Gode kombinasjoner er kokt brokkoli med tzatziki, eller kokte potetbåter med aioli.
10) Pålegg som monner
Mange middagsrester blir bra pålegg. Eksempler er fiskefilet, fiskekaker, karbonader og pølser.
11) Egg er nøkkelen
Egg er nøkkelen til å få brukt opp rester. Lager du en omelett, er det bare å hive oppi rester av ost, pølser, kjøttdeig, skinke, bacon og grønnsaker. Egg er som regel gode lenge etter påstemplet holdbarhetsdato.
12) Ryddig kjøleskap
Det er viktig å rydde jevnlig i kjøleskapet - ikke for å kaste, men for å bruke. Restemat kan gjerne ha sin egen hylle i kjøleskapet. Middagsrestene holder seg i to-tre dager. Ved å handle inn etter behov i stedet for å hamstre, slipper du at grønnsaker råtner nederst i kjøleskapet og frysevarer glemmes i fryseboksen.
