Skilles? Bruk hodet
Ikke vær venn, vær kollega. Kristin Breda gir råd til skilte par.
Foreldre som skilles bør ikke være bestevenner, men må oppfordres til å samarbeide saklig og rolig, som kollegaer eller samarbeidspartnere i yrkeslivet, skriver Kristin Breda.
Scanpix
Mange separeres og skilles også i kristne kretser. Når et par opplever at den ene eller begge ønsker separasjon, kan det være utallige årsaker til dette. Hva tenker, føler, sier og gjør vi i familien, vennekretsen og menigheten, når bruddet er et faktum? Hvordan behandler vi hverandre egentlig når livet ikke blir slik vi planla, ønsket og lovet hverandre og andre?
Årsakene til et brudd – ja selv det faktum at det blir et brudd – vil skape mange forskjellige følelser hos dem som er berørt: Bitterhet, sinne, sorg, frustrasjon. Men også lettelse over at noe dårlig er over og håp og forventning til framtiden. Og dette kan være blandet sammen med skam og skyld over å ikke ha mestret eget ekteskap. Mange får nye bekymringer, alt fra praktiske ting som økonomi og hvor de skal bo, til frykt for ensomhet og tap.
Alle berøres. Når et par skal skilles vil det berøre dem selv, barna deres, deres foreldre, søsken og familier – alle som hører naturlig med i familien og slekten. Besteforeldre kan bekymre seg for barna og barnebarna, og kontakt som før var tett og jevnlig kan bli redusert.
Bestill abonnement her
KJØP