Hender som tømmes

Vi sto på trappa hjemme. Jeg skulle til å ta farvel etter et besøk. Så rakte hun hånden ut i sollyset med flaten opp, og jeg måtte stanse og lytte litt lenger:

– Dette leste jeg i en preken av Bo Giertz, forklarte hun. – Det ble mitt omvendelsesøyeblikk. Da kunne jeg tro, jeg også!

Det var rett etter krigen. Den svenske biskopen, som fortsatt bare var en ung prest, hadde formulert de befriende ordene på et nordisk kristelig studentmøte. For mamma kom de som en bølge av kjærlighet. Ikke bare fikk hun visshet om at hun var elsket av Gud. Den nyvisse troen styrket også båndet til mannen hun var så glad i, og skapte en kjærlighet som siden gikk langt ut over vår lille families grenser. De ville ut i all verden, de to – i ord og innsats – med kjærligheten fra Gud.