Trekk pusten
Trekk pusten og kjenn. Vi lever fra åndedrag til åndedrag. Luften er Guds livgivende gave. Hver gang vi trekker den inn, ånder vi inn en dypere sannhet: Vi lever, lik det første menneske, fordi Gud puster liv i oss.
En mann het Jairus. Da hans eneste datter var nær ved å dø, bønnfalt han Jesus om å komme hjem til dem. Mens han var borte, åndet hun ut og døde. Men Jesus tok med seg barnets far og mor, gikk inn på rommet der hun lå, «tok henne i hånden og ropte: Barnet mitt, stå opp! Da vendte livspusten hennes tilbake.»
Over hele kloden lever mødre og fedre som ønsker at noe slikt hadde skjedd med deres datter eller sønn. På Afrikas horn etterlater fortvilte foreldre sine utarmede barn i veikanten. I velfødde Norge rystes hele nasjonen av drapene på over sytti sønner og døtre. Og i det stille, verden rundt, dør daglig barn og unge en altfor tidlig død, uten presse eller landesorg, men ikke mindre tragisk for foreldre, søsken og alle som berøres av tapet.
Da kan fortellingen om Jairus' datter kjennes som en ekstra byrde. Hvor var Jesus da vårt barn sovnet inn eller ble revet bort? Men oppvekkelsen er også et tegn på Guds gjenskapermakt, bekreftet da Jesus selv steg ut av graven og trakk oppstandelsesluften inn i dype drag. Både jentas og Jesu oppstandelse gir grunn til håp:
Bestill abonnement her
KJØP
