Takknemlighetens kraft er stor!

Noen av måltidene er både velsmakende og hyggelige - også for toåringen. Andre er mer preget av rastløshet, lengsel etter lekene på gulvet og forsøk på ny rekord i potetkasting, (hvilket egentlig er ganske morsomt). Uansett så avsluttes måltidet med denne takkerunden som smelter alles hjerter.

Jeg har lurt på hva dette egentlig er. Er det vårt behov som styrer dette eller er det til barnets beste? Er det kanskje den voksnes ønske om oppdragelse ved bordet? Jeg velger å tenke annerledes om det: Jeg tror det er godt for barnet at et av de første ordene som læres og et av de første symbolhandlingene som gjennomføres handler om takknemlighet.

Jeg tror takknemlighetens kraft er sterkt undervurdert. Paulus har en lang rekke med formaninger som utgjør dagens tekst. Formaningene er mange og konkrete og det er gode grunner til å ta seg litt ekstra tid med bibelen og la seg utfordre. Jeg stanset ved slutten av teksten. Der er oppfordringen til lovsang og til takk.