Inn med lovsang!
Hvordan starter vi egentlig en gudstjeneste? I arbeidet med å fornye gudstjenestelivet i Den norske kirke har det vært et stort spørsmål.
Noen har lyst til å starte gudstjenesten med bøyd hode. Slik profeten Jesaja og andre som så Gud og kjente et intenst behov for å bøye seg ydmykt for Den hellige og be om nåde. Siden 1977 har vi startet gudstjenestefeiringen med en felles syndsbekjennelse hvor vi sier til Gud at vi er syndige mennesker og ber han se i nåde til oss. Deretter ber vi om miskunn. Og da er det endelig rom for å synge Lovsangen.
Andre synes dette er en negativ inngang i gudstjenesten. Hvorfor er det eneste og det første vi skal si om mennesket at det er syndig? Hvorfor skal vi gå inn i feiringen av Jesu oppstandelse med bøyde hoder?
Det har vært laget gode teologiske forklaringer for begge syn – og det er kanskje typisk norsk at den gudstjenesteliturgien som Kirkemøtet har vedtatt gir mulighet til begge deler.
Bestill abonnement her
KJØP
