400.000 demonstrerte i Israel

Anslagsvis 400.000 mennesker strømmet ut i gatene lørdag kveld i flere israelske byer for å kreve lavere levekostnader og en bedre utbygd velferdsstat. Dette skal ha vært den største deltakelsen i en demonstrasjon i Israel noensinne.

Mange slagord. Den norske frilansjournalisten Karin Abraham var til stede under demonstrasjonen i Tel Aviv. Hun mener det rådet en «feststemning» i gatene.

– Gatene var fulle av mennesker i alle aldere: Jeg så to trapesartister som hang ned fra balkonger, to gutter spilte gitar og trommer på et hjørne, mens en gammel dame ved balkongen over stemte i med å slå i kokekar. Slagordene og uttrykkene var ganske forskjellige: Noen hadde laget en gullkalv, med åpenbar symbolikk. Det var representanter fra Meretz og Hadash, som er venstrepartier, men også plakater som sa: «Ikke høyre, ikke venstre – vi befinner oss over disse skillene», forteller hun.

– Hva mener du er bakgrunnen for demonstrasjonen?

– I løpet av de seneste årene har israelerne beveget seg til høyre i politikken. Årsaken har vært ønsket om å ivareta sikkerheten i landet. Men på kjøpet har en fått et politisk lederskap som lener seg på storkapitalisme. Mange opplever at resultatet av dette har blitt en form for kartellvirksomhet, der priser på blant annet matvarer og telekommunikasjon ofte ligger over europeisk nivå og ikke står i samsvar med lønningene, sier Abraham.
Demonstrasjonene begynte allerede i mai i år. Blant de sentrale sakene skal også være det trange boligmarked. Mange unge bor hjemme hos foreldrene sine, også etter at de har giftet seg. Andre krav går på at det maksimalt skal være 21 elever i skoleklassene, 6 måneders betalt fødselspermisjon og at retten til gratis utdanning skal være universell i praksis.

Lovet handling. Statsminister Benjamin Netanyahu lovet i går å handle raskt og ta demonstrantenes krav på alvor.

– Min regjering er forpliktet til å gjøre konkrete endringer for å senke levekostnadene og endre sosiale forskjeller, sa Netanyahu i går ifølge Jerusalem Post. Han har satt ned en kommisjon ledet av den respekterte økonomen Manuel Trachtenberg. Om to uker skal kommisjonen komme med sine anbefalinger.

Karin Abraham mener kritikken først og fremst er rettet mot systemet, ikke nødvendigvis den folkevalgte regjeringen.
– Israels makroøkomoniske situasjon er forholdsvis god. Det er ikke massearbeidsløshet og en nasjonal økonomisk krise slik som i Spania og andre sør-europeiske land. Jeg tror dermed det er snakk om strukturelle problemer fremfor noe annet, og at israelere mener problemene kan løses med gode og gjennomtenkte grep, sier hun.

– Hvordan utspiller protestene seg sammenlignet med demonstrasjonene i andre nærliggende land?

– Jeg tror ingen i regionen er uberørt av det seneste årets hendelser, og slagordene minner om de som ble ropt i Egypt og Syria. Men det er selvsagt en helt annen dynamikk i et land der folket er medansvarlige for retningen samfunnet tar: Noen kommer med en generell protest til politikerne: «Dere må vite at det er vi som betaler lønningene deres. Dere jobber for oss», sier Abraham.