Protestene fortsetter i Syria

Bare kort tid etter at regjeringen vedtok å oppheve unntakslovene som har vært i kraft siden 1963, brøt det ut nye demonstrasjoner. Prodemokratiske krefter i byen Banias hadde tydeligvis liten tiltro til reformen, som har vært et av opposisjonens fremste krav.

Kritikere tviler på at oppheving av unntakstilstanden vil føre til reelle endringer. De frykter at det hele vil bli en innholdsløs reform, og at de gamle lovene vil ble erstattet av antiterrorlovgivning.

Fnyser av loven. – Vi er verken salafister eller muslimbrødre. Vi er frihetsforkjempere, sang flere hundre demonstranter i Banias. De svarte dermed på regimets anklager om at de er væpnede islamistiske grupper som ønsker å spre terror i landet.

Et av problemene med den nye loven er at man først må søke innenriksdepartementet om tillatelse til å holde demonstrasjoner.

To jurister, som ikke ønsket å stå fram med navn, uttalte til nyhetsbyrået Reuters at forbudet mot forsamlinger dermed effektivt består.

Andre bare blåser av at det er regjeringen som vedtok loven.

– President Bashar al-Assad kunne ha opphevet unntakslovene umiddelbart. Regjeringen trenger ikke vedta noe som helst. All makt er i Assads hender. Det er opp til ham, sier opposisjonelle Ammar Qurabi.

Strenge restriksjoner. Unntakslovgivningen i Syria har lagt restriksjoner på innbyggernes forsamlingsfrihet, tillatt politiet å avhøre hvem de ønsker uten at det foreligger mistanke, og regimet har overvåket store deler av borgernes kommunikasjon og sensurert mediene.

Assad varslet i en TV-overført tale lørdag at unntakstilstanden skulle oppheves i løpet av en uke. Tirsdag vedtok regjeringen reformen, men Assad må signere lovforslaget før det formelt trer i kraft

Presidenten har forsøkt seg med en kombinasjon av rå maktbruk og løfter om reformer for å slå ned folkeopprøret i Syria.

Han har også lovet å erstatte regjeringen og gi kurderne flere rettigheter. Men syriske demokratiforkjempere og menneskerettsaktivister stoler ikke på Assad, som arvet makten fra sin far Hafez i 2000. Regimet har dessuten slått hardt ned motopptøyene og skal ha drept over 200 mennesker.

– Trykket øker. Det mest omfattende opprøret mot Assads elleveårige styre har nå spredd seg fra byene Deraa og Latakia til store deler av landet. Og stemningen blant demonstrantene har hardnet kraftig til.

Syria-ekspert Kjetil Selvik mener det er liten tvil om at trykket i motstanden mot regimet øker, selv om opprøret fortsatt ikke har nådd storbyen Aleppo og hovedstaden Damaskus for fullt.

– Men forstedene til Damaskus har begynt å reise seg, og det er viktig i seg selv, sier han til NTB.

– Nå virker det mindre sannsynlig at dette bare skal roe seg og gå over av seg selv, forklarer Selvik fra Forskningsstiftelsen Fafo.