Publikum og hoppmålerne visste ikke om de skulle le eller gråte. Skihoppere skulle jo fly som svaler, ikke som kråker.
– Hva skjedde i det hoppet?
– Jeg vet ikke, det bare skjedde. Skiene var ustabile ut fra hoppkanten og skar ut. Jeg fikk heller ikke noe særlig høyde. Likevel hoppet jeg 20 meter lenger enn nestemann, med et totalt «mislykket hopp». Jeg måtte bare le, stammer svensken som aldri har lagt skjul på talefeilen sin.
BILDESERIE: VM-fest i Oslo
Måtte prøve igjen. Der og da skjønte han ikke at han hadde funnet opp noe nytt som skulle revolusjonere hoppsporten.
– Jeg måtte likevel prøve den brede skiføringen en gang til. Da jeg hoppet langt på nytt, begynte jeg å ane at jeg burde fortsette med å spre skia.
– Du gikk bevisst mot malen med smal skiføring?
– Ja. Men midt på 1980-tallet var lengdene på hoppene blitt viktigere og ble bedre betalt i poeng enn før. Kjapt gjorde jeg regnestykket at tapte stilpoeng ble mer enn kompensert med de ekstra lengdepoengene.
BILDESERIE: Kampen om VM-medaljene
Mye synsing. Første gang Jan Boklöv visste fram V-stilen internasjonalt, var i et europacuprenn i 1986. Deretter i et verdenscuprenn i 1987.
– For første gang fikk jeg bra plasseringer utenfor Sverige. Hoppverden fikk nok noe å tenke på.
– Hva tror du de tenkte?
– De var nok skeptiske. Hoppsjefen i Norge, Torbjørn Yggeseth, var en av dem. Da jeg sesongen etter begynte å vinne renn, og til slutt vant hele World Cup, snudde stemningen.
– Hvor mye snudde den?
– En god del. Fremdeles var det flere såkalte eksperter som hevdet at V-stilen bare passet for en bestemt type mennesker. Det var mye synsing på den tiden.
Les hele intervjuet med Jan Boklöv i torsdagens Vårt Land
