Gaddafi skal etterforskes av straffedomstol

Den internasjonale straffedomstolen åpner etterforskning av situasjonen i Libya, opplyser påtalekontoret til ICC.

Påtaleansvarlig Luis Moreno-Ocampo vil senere i dag presentere en oversikt over de påståtte forbrytelser i Libya siden 15. febrar da opprøret starter, melder CNN. Det gjelder spesielt anklagene om luftangrep mot sivile. Det er kommet sterke påstander om at Gaddafi og hans menn satte inn F16 mot demonstranter.

– Min melding til alle i Libya er: Alle som angriper sivile, kan bli etterforsket, sier Moreno-Ocampo.

Fredsplan? Libyas leder Muammar Gaddafi skal ha gått med på en fredsplan utarbeidet av Venezuelas president Hugo Chávez.

De to lederne regnes som venner og vel forlikte og snakket sammen tirsdag. Chávez la da fram en plan for å få slutt på krisen i Libya, der demokratiforkjempere har erobret flere byer og Gaddafi har svart med militær maktbruk.

Gaddafi godtok forslaget, som også presidenten i Den arabiske liga, egypteren Amr Moussa, stiller seg bak, opplyser Venezuelas informasjonsminister Andres Izarra.

Utsendinger. Detaljene i forslaget er ikke kjent, og det er heller ikke kjent om opposisjonen i Libya vil gå med på å sette seg til forhandlingsbordet med Gaddafi.

Mange døde. Muammar Gadaffi lover å kjempe til siste mann og kvinne i Libya.

Minst 6.000 skal være drept, og Gaddafi truet i en tale med mange tusen drepte dersom vesten griper inn i konflikten i landet.

[ SE BILDESERIE AV OPPRØR OG FLUKT ]

Insisterer. I en TV-sendt tale insisterte Gaddafi onsdag på at det ikke har vært noen fredelige demonstrasjoner i Libya, og at ingen fredelige demonstranter derfor er drept.

– Hvordan kan FN ta beslutninger basert på rapporter som er 100 prosent falske? spurte han.

Uttalelsene står i grell kontrast til meldingene fra den Den libyske menneskerettighetsligaen, som hevder at minst 6.000 mennesker er blitt drept under oppstanden i landet.

LES OGSPÅ: Redd Barna: En million barn i fare i Libya

– Ingen demonstrasjoner. – Brødre, la oss rope: Allah, Muammar, bare Libya, gjentok Gaddafi en rekke ganger i sin tale onsdag som skulle markere 34 år med «folkemakt».

Gaddafi nekter igjen for at det overhodet har vært demonstrasjoner mot ham, samtidig som han påstår at al-Qaida er ute etter å få kontroll over landets oljerikdommer.

– Vi gjennomførte revolusjonen i 1969, overførte makten til folket i 1977 og jeg trakk meg deretter tilbake til teltet mitt for å hvile. Siden det har jeg ikke hatt noen makt i landet, så hvordan kan jeg da gi fra meg noe makt? spurte han.

Al-Qaida. Den libyske lederen Muammar Gaddafi skylder igjen på al-Qaida og lover å kjempe til siste mann og kvinne.

– Sovende celler fra al-Qaida infiltrerte gradvis. De mener verden er deres, de vil slåss alle steder, etterretningen kjenner dem alle ved navn, sa han.

– Sovende celler. – Plutselig startet det i al-Bayda. Den sovende cellen fikk ordre om å angripe bataljonen vår, og de tok våpen fra politistasjonene, sa han videre.

Gaddafi mener det ikke har vært noen fredelige demonstrasjoner i Libya, og at ingen fredelige demonstranter derfor er drept.

– Hvordan våger dere å påstå at fredelige demonstranter er drept. Om folk hadde angrepet militære lagre i USA, Frankrike eller andre land for å stjele våpen, ville de blitt skutt, sa han og utfordret NATO og FN til å komme til Libya for å undersøke saken selv.

– Hvordan kan FN ta beslutninger basert på rapporter som er 100 prosent falske, sa han.

– Ingen makt å gi bort. Han gjorde det også klart at han allerede hadde overlatt makten i landet til den såkalte folkemakten i 1977, og at han derfor ikke kunne etterkomme krav om å gi fra seg myndighet han ikke lenger har.

– Vi gjennomførte revolusjonen i 1969, overførte makten til folket i 1977 og jeg trakk meg deretter tilbake til teltet mitt for å hvile. Siden det har jeg ikke hatt noen makt i landet, hevdet han i talen.

Han benektet også at flere av hans diplomater i utlandet og militære sjefer har hoppet av.

– Ikke tro på dem. Her er ingenting skjedd, og det er merkelig at verden har fått meldinger fra korrespondenter og TV-stasjoner som ikke engang er i Libya, sa han.

Begeistring. Markeringen ble sendt direkte på statlig libysk fjernsyn kort etter at opprørere slo tilbake et forsøk fra Gaddafi-lojale styrker på å gjenerobre en by på kysten øst for Tripoli.

– Her er lederen deres, deres elskede, lederen for seirer og utfordringer, der han står fjellstøtt blant sine sønner, like stor som det libyske folks storhet, sa programlederen da obersten ble presentert.

I løpet av den lange talen ble Gaddafi stadig avbrutt av begeistrede tilhørere. En kvinne i svart abeya og hodetørkle ropte ut at Gaddafi er «sverdet som ikke brekker».

Lojale. Gaddafi-lojale styrker skal også ha forsøkt å angripe byen Ajdabiyah uten å lykkes, ifølge talsperson Mustafa Gheriani for 17. februar-koalisjonen.

Senere onsdag kom det nye meldinger om at Gaddafis sikkerhetsstyrker angrep den østlige byen al-Burayqa, og at fly slapp bomber over byen. Hundrevis av Gaddafis menn skal ha gått inn i byen, og det ble meldt om harde kamper.

Sivilbefolkning. Gaddafis tale og nye kamper er utvilsomt dårlig nytt for landets sivilbefolkning og alle fremmedarbeiderne som forsøker å komme seg i trygghet.

Situasjonen for alle utenlandske arbeidere som forsøker å flykte fra Libya, forverres fra dag til dag, og Flyktninghjelpen ber nå Europa kjenne sitt ansvar. UNHCR oppfordrer verdenssamfunnet til straks å sende mange fly for å redde ut de tusenvis av flyktninger som er fanget ved grensene.

Tusenvis av arbeidere fra Bangladesh er kanskje blant de mest desperate. Rundt 60.000 arbeidere fra Bangladesh har forsøkt å ta seg ut av Libya siden opptøyene startet, men Bangladeshs regjering har ikke kapasitet til å evakuere dem.

Frykter flyktningstrøm. Italienske myndigheter har gitt uttrykk for engstelse for store flyktningstrømmer til Europa.

– Europa har undertegnet flyktningkonvensjonen og har et klart ansvar for situasjonen, sier Benedicte Giæver, sjef for beredskapsstyrken for Flyktningehjelpen til NTB

– Det er nå ekstremt viktig å tilrettelegge for å ta i mot dem som eventuelt kommer, på en human og verdig måte, mener hun.

Frankrike opplyste onsdag at landet sende fly og skip for å bistå flyktningene. Også Storbritannia lover å etablere en luftbru.