Nyheter

Barn skal på vekta igjen

Helsedirektoratet gjeninnfører velkjent metode: Veiing og måling av barn.

Mens barn fra 1920 til 1980 ble veid årlig for å hindre underernæring, er det nå kampen mot for mange kilo som får helsemyndighetene til å gjeninnføre systematisk veiing og måling av barn.

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog påpeker at blant dagens åtteåringer er 25 prosent av jentene og rundt 17 prosent av guttene overvektige. Han viser til at for noen tiår siden var langt færre overvektige.

– Det er ekstremt viktig å ta tak i overvektsproblemer hos barn, for det er noe helt annet å være overvektig fra barnsbein av og gjennom hele voksenlivet, enn å bli overvektig først som voksen, sier Guldvog.

Helsedirektoratet kommer nå med nye retningslinjer for å forebygge og behandle overvekt hos barn, unge og voksne. Helsedirektoratet viser til at overvekt øker risikoen for en rekke farlige sykdommer, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser, samt visse krefttyper. Og Guldvog føyer til at overvekt og fedme også kan gi dårlig selvtillit og kroppsbilde.

– Mange barn blir ertet, og overvekt gir økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og for å få en redusert livskvalitet, sier han.

Følger overvektige tettere. Utover 1980-tallet avtok målingene av skolebarn gradvis, fordi man mente høyde og vekt blant barn hadde stabilisert seg. I 1998 ble de klassiske skolemålingene fjernet. Samtidig begynte de første bekymringsmeldingene fra verden om barns overvekt å komme.

Ifølge de nye retningslinjene bør alle barn veies sju ganger første leveår, to ganger andre leveår, og deretter ved fireårskontrollen og på tredje og åttende klassetrinn. Barna og familiene til barn i faresonen skal følges mer aktivt opp med kartlegging og veiledning.

Helsedirektoratet legger stor vekt på at veiingene skal foretas på en god måte som ikke stigmatiserer og krenker.

40 timer ved skjerm. Guldvog i Helsedirektoratet tror resultatene fra tiltakene blir synlige om fem til ti år, men understreker at helsetjenesten ikke vil klare jobben alene.

– I dag tilrettelegger vi for inaktivitet overalt i samfunnet. Mange sektorer må bidra hvis vi skal snu den negative utviklingen. Det må bli lettere å gå og sykle, det må bli mer fysisk aktivitet i skole og barnehager. Det må bli bedre opplæring om riktig kosthold og det må bli lavere prising av gode matvarer, sier han.

Han peker på at stadig færre barn går til skolen – de blir kjørt – og at mange barn i dag bruker over 40 timer i uka ved PC-en og foran TV-skjermen.

– Da blir det ikke mye tid igjen til fysisk aktivitet, sier Guldvog, og mener innføring av én gymtime hver dag i skolen ville være et viktig tiltak for å bedre situasjonen.

– Tar ikke alvoret. Guldvog sier til NTB at han føler politikerne og samfunnet ikke har tatt de store utfordringene knyttet til overvekt tilstrekkelig innover seg.

– Vi møter forståelse overalt, men opplever samtidig at vi konkurrerer mot mange andre hensyn, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter