216 enslige mindreårige tvangsutsendt

Bare de siste to årene er 1.145 mindreårige uttransportert. Av disse var 216 enslige mindreårige asylsøkere, viser tall NTB har innhentet fra Politiets utlendingsenhet.

Statistikken omfatter kun dem som var under 18 år da de ble sendt ut av landet. Det reelle tallet over tvangsreturnerte som kom til Norge som barn, er dermed langt større.

Samtidig sier ikke tallmaterialet noe om hvilken tilknytning det enkelte barn har hatt til Norge. Det er altså ikke godt å si hvor mange av de uttransporterte som har vært like lenge i Norge som Maria Amelie.

– Dobbeltmoral. Vadsøs Ap-ordfører Svein Dragnes reagerer kraftig på det han mener er dobbeltmoral fra dem som nå engasjerer seg til fordel for Maria Amelie.

– Hvor var Amnesty og SV da politiet tvangsreturnerte 23 av våre barn i september i fjor? De gjorde ingenting for disse ungene. Det får da være grenser for dobbeltmoral og inkonsekvens, sier Dragnes til NTB.

Av de rundt 70 kosovoserberne som i september i fjor ble tvangsreturnert fra Norge, hørte 39 hjemme i lille Vadsø kommune. 23 av dem var barn.

– Selv om de kom fra Kosovo, ble de sendt til Serbia – et sted ingen av dem kjente. Nå lever de under forhold som ikke ligner noen verdens ting, sier Dragnes.

Han understreker at han gjerne skulle ha sett at Maria Amelie får bli i Norge.

– Jeg er ikke så glad i partiet mitt heller akkurat nå, sier han og fortsetter.

– Også når det gjaldt våre barn, ble det argumentert med at de ikke hadde behov for beskyttelse. Men de var vel også unger som ikke skal måtte svare for feil foreldrene deres eventuelt har begått. Og identiteten deres var kjent, sier Dragnes.

Forsvarte returen. Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs som nå engasjerer seg kraftig i Marie Amelie-saken, var blant dem som forsvarte tvangsreturen av kosovoserberne i fjor høst.

Han erkjente at støtten ikke gjorde ham populær blant øvrige menneskerettighetsaktivister, men holdt like fullt fast ved at holdningen var rett.

– Det er viktig å vise opinionen at flyktning- og asylpolitikk ikke er en form for skjult innvandring. Det kan ikke være sånn at man bare kan gi blaffen i et velbegrunnet avslag fordi man har barn. Samtidig skal ikke barna lide for foreldrenes feilgrep, sa Egenæs til NTB.

Han understreket at støtten ble gitt med forbehold om at ingen av barna har vært i Norge i mer enn tre år eller har en spesiell tilknytning til landet.

– Det er klart de hadde en spesiell tilknytning til Norge. Mange hadde jo levd lenger her enn i Kosovo, sier Dragnes.