Fremtid og håp
Nyttårsaften kommer med kortere og kortere mellomrom(!), og er både en god og litt vrien dag, synes jeg. For nå er det noe som er slutt. 2010, heter det i år. Og hvis jeg ville, så kunne jeg skrive lange lister om hva som IKKE ble gjort, i 2010 HELLER!
Skrinlagte planer og overoptimistiske mål peker nese av meg, og håpet kan ikke lenger henges i ubrukte dager og tider som kommer. Det ble som det ble – i 2010, også.
For den som stadig ønsker seg dører på gløtt og ekstraomganger, er nyttårsaften nådeløs. Noe tar slutt. Og når vi setter strek for det gamle året, lever også mange forventninger om hvordan det skal gjøres. Med raketter eller stjerneskudd, med kalkun og de rette menneskene rundt pent dekket bord. Igjen spør vi (som vi også gjorde for en uke siden) Hvem skal være hvor? Og ikke alltid går det like godt opp for alle.
Så trenger i alle fall jeg ordene fra Jeremia nettopp i dag. For igjen å kunne rette blikket fremover. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere», sier Herren, «fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
Bestill abonnement her
KJØP
