– Islamske banker vil komme til Norge

Da finanskrisen rammet høsten 2007, vaklet verdens banker. Men ingen av de islamske bankene ble rammet, ifølge Bukvic, som er administrerende direktør i Bosna Bank International i Bosnia og Herzegovina.

– Det er ikke mulig å skape en ballongeffekt med en kunstig oppblåst økonomi når man følger prinsippene med islamsk bankvesen, sier Bukvic og begrunner det med følgende: en islamsk bank kan ikke gi lån uten at det er med sikkerhet i reelle verdier. Det er ikke mulig å kjøpe og selge lån.

Financial Times konstaterte høsten 2008 at islamske finansinstitusjoner ser ut til å ha unngått den verste delen av finanskrisen og har i stor grad fortsatt å vokse under finanskrisen. Finanskrisen skal være årsak til at islamske banker nå er på full fart inn i Europa, skriver Kristeligt Dagblad.

Til Norge. Den bosniske bankdirektøren tror bare det er et tidsspørsmål før den første islamske banken etablerer seg i Norge.

– Den kommer når kravet om et islamsk bankvesen øker.

– Er det aktuell for dere å etablere dere i Norge?

– Vi konsentrerer oss om å vokse i Sørøst-Europa, sier Bukvic, men viser til at Citibank og flere andre storbanker har åpnet egne islamske avdelinger.

Husbanken arrangerte i oktober et seminar om alternativ finansiering for muslimer. Statsbanken har registrert at muslimer i Norge velger å stå utenfor boligmarkedet og stiller spørsmål om grunnen er at de ikke vil ta opp lån med rente.

Det er opprettet en egen norsk informasjonsside om islamsk finansiering – amanah.no – hvor interesserte blir bedt om å melde sin interesse. Der blir også muslimer bedt om å oppsøke sin bank og be om halal-lån for å sette fortgang i å få islamsk bankvesen hit til landet. «Halal» betyr at noe er lovlig ut fra sjaria-lovene.

– Som haugianisme. Bukvic var i Norge denne uken for å delta på Bistandsnemndas seminar om religion og utvikling. Der delte han erfaringer om hvordan islamsk bankvirksomhet fungerer, og flere deltagere Vårt Land snakket med fremhevet hans foredrag som det mest nyskapende.

– Hva er utfordringene til islamsk bankvesen?

– «Bank» er egentlig et misvisende begrep, sier Bukvic. Det burde heller blitt kalt «finansielt partnerskap».

– Muslimer med lite utdanning kommer ikke til oss når vi kaller oss «bank». De tror vi tar rente.

Islamske banker blir også dratt mellom de religiøse prinsippene og ordinære bankprinsipper, ifølge Bukvic. Det er vanskelig å finne kvalifiserte ansatte med kunnskap om begge prinsippene. Bukvic tror også at islamske banker i fremtiden må bli mer spesialiserte for å møte behovene til kundene. Det vil trolig bli egne banker for investeringer i landbruk, helsetjenester og lignende, mener han.

– Er islamske banker også åpen for andre religiøse grupper?

– Ja. I min bank jobber mange kristne, og vi har mange kristne kunder.

– Ikke marked. Vårt Land har vært i kontakt med flere norske banker som er klar over muslimers spesielle ønsker for banktjenester.

– VI har muslimer som vanlige kunder her hos oss, og de er også låntagere, sier informasjonssjef Frode Sandal i Sparebank 1 SR-bank i Rogaland.

– Vi kjenner også til at muslimer har et annet syn på renter enn vi, men vi opplever ikke et krav om å lage tilbud til dem. Tvert imot opplever vi at de er fornøyd, sier Sandal.

Nordea har gjort en vurdering av markedet og konkludert med at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å tilby islamske produkter i dag, ifølge informasjonssjef Thomas Sevang.

– Men vi holder et åpent øye for markedet, sier han.