SVs fattige trøst

70.000 barn er fattige i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrås nyeste tall som er fra 2007. I går leverte barneminister Audun Lysbakken (SV) denne innrømmelsen under en nasjonal konferanse om fattigdom:

– Selv om vi lever i verdens rikeste land, så makter vi ikke å løse problemene for alle. Vi makter ikke å gi alle barn mulighetene til et godt liv. Barnefattigdommen mener jeg vi særlig må ta opp kampen mot, sier Lysbakken.

Han ba om råd og innspill for å komme videre i kampen mot fattigdom. Særlig fattigdom blant innvandrerbefolkningen bekymrer statsråden for Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.

Fortsatt fattige. Partileder i SV, Kristin Halvorsen, uttalte under valgkampen i 2005 at partiet skulle avskaffe fattigdom i Norge innen 2009.

«SVs mål er at fattigdommen skal avvikles i løpet av stortingsperioden» stod det i partiprogrammet. Målet ble stadfestet i Soria Moria I.

Men fattigdommen i Norge har ikke forsvunnet. Tvert i mot har det blitt flere fattige barn i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen fattige barn har økt fra tre prosent i treårsperioden 1999-2001 til åtte prosent i 2006-2008 (se graf).

Tirsdag deltok barne-, likestillings- og inkluderingsminister Lysbakken sammen dronning Sonja på en nasjonal konferanse om fattigdom. Her erkjente han at regjeringen har mye å ta tak i.

Blir ikke hørt. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett, mener politikerne virker resignerte i fattigdomskampen.

– Fattigdom går i arv, det vet vi: fra generasjon til generasjon og fra regjering til regjering, sier Stålsett til Vårt Land.

Han skulle ønske den rødgrønne regjeringen hadde sterkere politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Han legger merke til at det settes i gang positive tiltak, men skulle gjerne sett at det ble satt mer prestisje i å avskaffe fattigdommen i Norge.

– Det er nå vi har en mulighet til å gjøre noe. Det finnes ingen trylleformel for å løse dette, men det må satses kraftigere, sier Stålsett.

Han mener regjeringen må gi bedre rammevilkår til fattige barnefamilier, i form av mer sosialhjelp, støtte til skole og fritidsaktiviteter og til integrering som helhet.

– Mange vil avskaffe fattigdommen, likevel skjer lite. Hvorfor det?

– Det handler om prioriteringer. Fattige mennesker er ikke en sterk gruppe i Norge. Når det kommer til de harde forhandlingene om kronene i statsbudsjettet, blir det liten uttelling, sier han.

Krever Nav-ombud. Styreleder for Fattignorge, Georg Rønning, forteller at han daglig møter mennesker som har det vanskelig på grunn av dårlig råd.

– Folk har ikke råd til helsetilbud, tannlege eller medisiner. Mange føler seg utenfor fordi de ikke har råd til ferie, fritidsaktiviteter eller at barna kan være med i bursdager, sier han.

Rønning påpeker at mange fattige blir kasteballer i systemene, og mener få kjenner rettighetene sine.

– Derfor må vi få et Nav-ombud snarest, oppfordret han i går.

Ikke i mål. Fattigdomsbekjempelse er en viktig sak for SV. Men Lysbakken erkjenner at regjeringen må nå ut til flere dersom de skal lykkes.

– Hvor godt synes du at SV har lykkes med fattigdomsbekjempelsen i regjering?

– Vi har økt innsatsen mot fattigdom betydelig, i forhold til forrige regjering. Det har hjulpet mange, men vi må fortsatt hjelpe flere. Vi må særlig konsentrere oss om innvandrerbefolkningen, sier Lysbakken til Vårt Land.