Forfølgelse

Metodistpølse og metonudist var ord som falt innimellom. Nå hevet jeg meg stort sett over det og opplevde det ikke som et problem, dessuten var jo metodist opprinnelig et skjellsord som etter hvert ble navnet på bevegelsen, så litt erting var vel i god tradisjon.

Men du verden så mye mange andre har måttet lide for det de tror på. Både i tidligere tider og i vår egen tid lever kristne farlig mange steder. De trosser sin egen sikkerhet for å kunne ha en menighet. De tåler forfølgelse, trusler og sviktende ressurstilgang fordi de tror på noe annet enn flertallet. Det står det jammen respekt av.

Menigheten i Smyrna opplevde det og fikk anerkjennelse fra gamle Johannes som skriver i åpenbaringen at han vet om lidelsene og fattigdommen. Han kommer heller ikke med noen dårlig trøst om at så så, det blir nok bedre. For han vet at det gjør ikke det, ikke for dem. Det er seierskransen i evigheten som er den de må klynge seg til. Men han oppmuntrer dem, setter mot i dem, gir dem anerkjennelse for sin utholdenhet, og at en dag vil seierskransen være deres.