Hvor er Gud?

De bibelfortellinger vi får med oss som barn blir fortellinger vi husker. Og sakte bygges troen opp til et system der ting henger sammen og blir logisk. Men vi er ikke så gamle før vi begynner å lure på et eller annet. Som for eksempel hvor Gud befinner seg. Er han i himmelen, på jorden, i kirken eller er han i hjertet?

Det er fascinerende at flere av de store spørsmålene stiller vi oss ganske tidlig, de spørsmålene hvor vi på et eller annet tidspunkt må henvise til at det er et mysterium vi ikke kan finne de helt eksakte endelige svarene på. Jeg synes til og med det er fint at det finnes slike spørsmål. Noen ting er for store for oss, og jeg trives med det.

På spørsmålet om hvor Gud er kan vi ganske sikkert holde timelange foredrag for å belyse saken fra flest mulig sider. Gud finnes i himmelen, i evigheten, i det som er langt borte fra oss. Samtidig er han nær oss, han er i verden og bryr seg om det som skjer her. Han er der vi ber – hvor nå det måtte være – han er der vi lovsynger, der vi sørger, der vi lider, i ensomheten, i fellesskapet, i gudstjenestene, i styremøtene, i sandkassa.