Til helvete

Dette er ikke stedet for lange teologiske utlegninger. Men en kort en: Mange tekster i Bibelen uttrykker en visshet om at det er to mulige utganger på livet; frelse og fortapelse. Andre tekster formidler en tro på en frelsesplan som «sammenfatter alt i Kristus, alt i himmel og på jord.» Hvis vi tror at Gud er kilden til alt liv, og vi samtidig tror at helvete er stedet der Gud faktisk ikke er, kan det være nærliggende å tenke at det liv som ikke er evig liv hos Gud, må være intethet. Og hvis Gud er allmektig, og elsker alle, da burde jo Gud kunne ordne det sånn at alle kommer til himmelen? Men hva så med den frie viljen til å si nei til Gud? Men hvor fri er nå den viljen? Og hva med alvoret i å velge? Dette er ikke enkelt.

Når det gjelder kriterier for frelse, kan vi lese mye forskjellig i bibelen. At det avgjørende er å bekjenne troen på Jesus Kristus som frelser. At det avgjørende er det dobbelte kjærlighetsbud: Å elske Herren din Gud, og din neste som deg selv. Og at det ikke handler om å si eller mene de riktige tingene, men om å gjøre Guds vilje. Den eneste vi faktisk får høre om at kommer til himmelen, er røveren på korset ved siden av Jesus; sikkert ikke mors beste barn. Og den fattige Lasarus. Røveren og tiggeren.