Ung adventist orket ikke mer
Karin Belsheim valgte «fortapelsen» i stedet for Adventistsamfunnet.
Karin Falch Belsheim forteller om et menighetsmiljø der man voktet på hverandre, og om uskrevne regler som var nærmest umulige å overholde. Hun brøt med Adventistsamfunnet og med troen.
Alf Gjøsund
Historien til Karin Falch Belsheim (42) er historien om hvordan en ung, sårbar jente forsøker å navigere mellom forbudene hun vokste opp med. Hun forteller om en far som ga alt for Adventistsamfunnet, om avvisning av andre kristne og frykt for fortapelsen. Hun forteller om et miljø der man voktet på hverandre, og om uskrevne regler som var nærmest umulige å overholde.
– Selv om noen tøyde reglene, ble de mest konservative aldri motsagt, sier Belsheim, og forteller at reglene kunne dreie seg om bagateller.
Mistet S-en. – På 70-tallet handlet det om hvorvidt du kunne lese ukeblader, danse, ha TV, bruke sminke, eller gjøre ting på sabbaten som å dusje, høre på barnetimen eller åpne posten. Jeg våget ikke besøke Slottsfjellet da jeg var hos tante og onkel i Tønsberg fordi det kostet 20 kroner – det var jo å kjøpe på hviledagen. Jeg mistet S-en i matte fordi jeg ikke fikk gå på skolen på fredager i mørketida. Hviledagen startet ved mørkets frembrudd, forteller Belsheim.
Bestill abonnement her
KJØP