Døden, livet og dåpen
Jeg var ennå ikke fylt to år da jeg som storesøster overvar lillesøsters dåp.
Og historien går slik; når dåpsbarnet ble båret fram til døpefonten var det en liten storesøster som med høy stemme forkynte for hele kirken: «Bebien bade!»
Senere er det blitt mange runder ved døpefonten for meg, og mange runder med foreldre og faddere som gjerne har en forestilling om at dåpen er en slags vaske og renselsesrituale (selv om de er svært i stuss hva det nå måtte være gullungen skulle behøve å renses for.....)
Av mange grunner, noen både forståelige og fornuftige, døpes jo alle i Den norske kirke med bittelitt vann og med svært mange ord.
Bestill abonnement her
KJØP
