Eksperter slår fast: – Frykt ikke flåtten

Sommeren er skrekksesong. Sommeren igjennom peprer de store tabloidavisene oss med oppslag om at vi snart kommer til å bli overfalt av skumle småkryp som flått, veps og hoggorm. Men hvor farlige er de egentlig?

Dødsfall uhyre sjeldent. Flåtten er kanskje den som blir framstilt som farligst av alt vi kan utsette oss for om sommeren. Og selv om borreliose og skogflåttencefalitt ikke er til å spøke med, er det svært få som blir syke av flåttbitt.

I fjor ble 273 personer syke av borrelia. I 2008 var antallet 346. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Totalt ble 202 pasienter sykehusinnlagt i 2008 med diagnosen lyme borreliose.

– Det er fint å repetere budskapet om at folk må være obs på flåtten, men det er ingen grunn til å slå stor alarm, så stor risiko er det ikke, sier Hans Blystad, overlege ved FHI.

– Det er uhyre sjeldent at noen dør av borreliose. Skogflåttencefalitt er litt skumlere fordi det er en hjernebetennelse, men totalt er det rapportert om 40 tilfeller av encefalitt i Norge, og jeg kjenner ikke til noen dødsfall, forteller Blystad.

Liten risiko. Det er svært uvanlig å bli smittet av flåtten. Risikoen for at flåtten skal suge seg fast, er bare noen få prosent. Faren for at denne flåtten i tillegg er smittebærer og klarer å sitte i så lenge at den overfører smitte, er enda mindre. Studier i Sverige har vist at bare om lag 0,5 prosent av flåttbittene førte til sykdom. Dessuten har 10-20 prosent av de som bor i områder med flått, allerede antistoffet i blodet.

– Flåtten er ikke noe å være redd for, sier Preben Aavitsland, avdelingsdirektør ved FHI.

– Det er veldig uheldig at avisoppslag skremmer folk fra å nyte sommeren i skogen og langs kysten. Det er ingen grunn til å få full panikk når du får et flåttbitt.

Aavitsland understreker at de fleste som blir smittet av flåtten, kun får utslett og ikke en alvorlig sykdom. Han mener også at det er veldig lett å unngå å bli bitt. Gå på stien i stedet for i grasset, ta på langbukse hvis du går i skogen, og sjekk deg når du kommer hjem, er hans råd. Og får du flått, er det bare å ta den vekk med en gang, så er det ikke farlig. I Aavitslands hjemby, Kristiansand, bor det flere flått enn mennesker, uten at det er et problem.

– Vi har det greit likevel, selv om vi er omgitt av flått, sier sørlendingen.

Hund og hest. Og hoggormen er enda mindre farlig enn flåtten. SSB har registrert 2 dødsfall som følge av giftige dyr eller planer siden 2004, det ene i 2004 og det andre i 2007. Til sammenligning døde 344 personer av forgifting, 389 av fall, 68 av brann og 283 i trafikkulykker i 2008. Hvert år dør dessuten rundt 400 personer som en direkte følge av alkohol, og antakeligvis finnes det store mørketall.

Når mennesker blir angrepet av dyr, er det som regel ikke vepsen eller hoggormen som tar dem. Sykehusene og legevakten i Harstad, Trondheim, Stavanger og Drammen registrerte hvilke skader mennesker ble påført av dyr fra 1990 til 97. Ifølge Aftenposten var 48 prosent av skadene påført av hund, 15 prosent av hest, 11 prosent av katt, 6 prosent av veps, bie eller humle, 5 prosent av andre insekter og 5 prosent av ku eller okse. Det ble også registrert 53 skader påført av sau og 12 skader påført av fisk.

I fjor var det 224 akutte henvendelser til Giftinformasjonen angående hoggormbitt, men det vil ikke dermed si at dette er antall personer som ble bitt av hoggorm i fjor, for det er ikke alle som ringer Giftinformasjonen. I tillegg var det 30 akutte henvendelser fra folk som hadde blitt brent av brennmaneter, 66 om vepsestikk og 37 om fjesing.

De siste årene har én til to personer dødd av vepsestikk hvert år, men det er som følge av allergisjokk. De som er overallergiske mot vepsestikk, bør derfor ha adrenalinsprøyte tilgjengelig.

– Ikke mist livsgleden. – Jeg tror ikke folk flest lar seg skremme av disse oppslagene, sier Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU.

Han tror nok det er noen som begrenser sin aktivitet ute om sommeren fordi de er redde for flåtten, men mener folk flest regner oppslagene som noe som hører sommeren til.

– Avisene roper «ulv, ulv», noe som kan gjøre at vi ikke reagerer dersom det faktisk skulle komme noe som var veldig farlig. Avisene bør ta ansvar så ikke folk blir unødig redde, sier Kolstad.

Han mener vi har vanskelig for å forholde oss til statistikk og at vi derfor lar oss forlede dersom avisene forteller oss at noe er farlig.

– Avisene skriver ikke noe om hvor farlig det er å kjøre bil, røyke eller drikke alkohol. Det ser vi ikke på som noen risiko, selv om det er mye farligere enn flått og hoggorm, sier Kolstad.

Han vet ikke hvorfor slike saker trigger oss, men tror at angsten for å dø ligger bak og gjør at vi blir tiltrukket.

– Men det er trist og dumt å kaste bort livsgleden på å bekymre seg for om du kommer til å dø av flåttbitt.