Nyheter

Dobbelt så mange på ADHD-medisin

Mange familier får bare tilbud om medisiner mens psykologhjelpen uteblir, ifølge professor. Det er i strid med retningslinjene.

Dobbelt så mange unge i alderen 0-19 år får medisin for Attention Deficit-Hyperactivity Disorder (ADHD) i dag sammenlignet med for seks år siden, ifølge Reseptregisteret. Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og er klassifisert som narkotika.

– Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10–15 årene, mer enn i noe annet land, ifølge Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse.

Medisiner først. – Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter, fortsetter Mørch.

Han mener at medisiner for ofte blir første og beste alternativ. Professoren står bak det nasjonale programmet «De utrolige årene» for barn i alderen tre til åtte år med alvorlige adferdsforstyrrelser.

– Det er viktig at både foreldre og lærere får hjelp med å møte uro, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Det bør være førstevalget, sier psykologen.

Mange familier får ikke tilbud om slike psykososiale tiltak, ifølge Mørch.

Mangler psykisk hjelp. Legemidler skal bare benyttes i kombinasjon med spesialpedagogiske og psykososiale støttetiltak, ifølge Sosial- og helsedirektoratets regelverk og veileder for diagnostisering. FNs barnekomité uttrykte nylig bekymring over den raske økningen i bruk av medikamenter til barn med diagnosen ADHD. Komitéen anbefaler at Norge tar initiativ til alternative behandlingsmetoder.

Det sentralstimulerende middelet ritalin ble tatt i bruk i Norge i 1960 for å behandle ADHD. Mørch mener vi ikke vet nok om de langsiktige bivirkningene av medisinene.

– Sentralstimulerende midler har ikke vært brukt i så mange år, og man for eksempel vet ikke hvordan de som bruker medisinene vil reagere på dem som gamle. Derfor er jeg forsiktig med å anbefale dem til små barn, sier han.

Oppdager flere. Det er bare gunstig at flere får ADHD-medisiner, mener barnelege Trygve Lindback. Han har behandlet barn med diagnosen i 20 år, og forklarer økningen i antall medisinerte med at flere blir oppdaget. Fortsatt har bare halvparten av de som har lidelsen fått en diagnose og den hjelpen de trenger, anslår barnelegen. Han understreker at medisinering må kombineres med tiltak på skolen og undervisning av foreldrene. De siste 50 årene har det vært en jevn økning i antall barn som får medisiner for ADHD.

Hverdagen er blitt vanskeligere å mestre for barn med ADHD, blant annet som følge av reformene i skolen, mener Lindback.

– Hvis barn med ADHD beskjeftiger seg med noe interessant, trenger de ikke medisiner, påpeker barnelegen.

Men han ser ikke noe problematisk i at barn med ADHD får medisin som inneholder et sentralstimulerende middel.

Medisiner virker. Foreldrene må selv velge om de vil medisinere barnet sitt eller gå til en barnepsykolog, mener leder av foreningen ADHD Norge, Tor Eikeland. Han bekrefter at mange familier ikke har noen reell valgmulighet, fordi det psykiske tilbudet ikke finnes der de bor. Han mener det er en god utvikling at flere medisineres, og understreker at medisinering er en liten del av behandlingen.

– Det vi jobber mest med er å få en riktig tilrettelegging i skolen. Der er det kjempeutfordringer, fordi mange med ADHD yter under evne. Det må snart bli en rettighet å mestre i norsk skole, sier Eikeland.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter