Brudd i lønnsforhandlingene i kommunene

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren går til mekling etter at arbeidstakerorganisasjonene LO, YS og Unio brøt forhandlingene med KS.

Etter at KS la fram sitt tilbud fredag formiddag, ble det klart at avstanden var for stor mellom partene.

LO og YS krevde torsdag et generelt tillegg på 11.200 kroner, mens Unio la fram et krav om en vekst på 2,5 prosent som i snitt betyr omtrent like mye som kravene fra LO og YS.

Fredag svarte kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS med et tilbud om å øke det generelle tillegget med 0,9 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Provosert. – Jeg er fristet til å bruke så sterke ord som at situasjonen samlet er dramatisk, sa leder i LO Kommune Jan Davidsen etter at bruddet var et faktum.

Han sier at LO er provosert over at «KS foreslår et lavt, prosentvist generelt tillegg, men en stor, lokal pott.»

– Dette vil ikke våre medlemmer ha. Det er uakseptabelt at det er de som tjener minst, som alltid er de som skal ta ansvar og vise moderasjon, sier Davidsen.

Lønnsforskjeller. Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand sier at det var så stor avstand mellom tilbud og krav at det ikke hadde noen hensikt å fortsette å forhandle, selv om det fortsatt var 12 timer til fristen gikk ut.

– I kravene har Unio tydelig prioritert likelønnsløft og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for lærere og andre høyskolegrupper. Det er godt dokumentert at disse gruppene har blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste årene. Vi konstaterer at KS ikke tar ansvar for å utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. KS er Norges største arbeidsgiver for kvinner, men dette tilbudet har ingen likelønnsprofil, sier Bjerkestrand.