Lovsang nr. 63

Så sitter jeg der og er litt dobbel. I passe doser er lovsangen bra for meg også. På sitt beste skaper den fellesskap og trosglede, drar meg ut av alle mine nyanser og forbehold, og utfordrer meg på å ta de store ord og følelser i bruk i forhold til Gud. Minner meg på Guds storhet og holder meg fast i gudslengselen og overgivelsen.

Men det bikker fort over for meg. Da føler jeg at sangen handler mer om mine prestasjoner min sterke tro og mine gode følelser for Gud. At den forenkler og tier om vesentlige sider ved livet og troen; enten det er tvilen, anklagen, sårbarheten eller følelsen av avstand. Og at det blir en intimitet i språket for eksempel å kaste seg i Guds armer eller være forelsket i Jesus som jeg ikke klarer å gjøre til mitt.

Vi er forskjellige, vi mennesker. Det er troen vår også. Derfor er det bra at det finnes mange ulike måter å lovsynge Gud og uttrykke troen sin på. Salme 63 i Bibelen er også lovsang: Gud, du er min Gud som jeg søker. Min sjel tørster etter deg... din miskunn er bedre enn livet, mine lepper skal synge din pris… da mettes min sjel som med fete retter… min sjel henger fast ved deg, du holder meg oppe med din høyre hånd. Intenst nok. Men bra for meg.