Overraskende myntfunn i altertavle

Myntene, som er datert 1627 og 1698, ble funnet da det ble tatt røntgenbilder i forbindelse med restaureringen av altertavlen. Også under arkeologiske undersøkelser på 1960-tallet ble det funnet over 700 mynter i kirkegulvet.

LES MER: Fant enda en eldgammel kirke

Overrasket. Vi lette egentlig etter et originalt motiv som kunne gjemme seg bak det nåværende og hadde ikke forventet å finne disse myntene, sier malerikonservatoren Hilde Smedstad Moore til Vårt Land.

Det var hun og Anne Ytterdal fra Universitetet i Stavanger som hadde ansvar for restaureringen og fant myntene bak en bred list i rammeverket.

Myntene var mest sannsynlig lagt der med hensikt, og det kan ha vært en form for ofring eller en markering av anskaffelse av ny altertavle, sier Moore.

Helbredelse. Professor i kulturhistorie, Arne Bugge Amundsen, sier at det på 1600-tallet stadig var ofringer og mye trafikk med penger rundt alteret. Myntene kan allikevel ha blitt plassert i altertavlen med vilje, sier Amundsen.

Det kan tenkes. Både mynter, trepinner og små dukker har blitt plassert i kirkene, særlig under kirkegulvet, men også i tilknytning til alteret. Hvis det har vært en bevisst handling, kan det være uttrykk for en tro på helbredelse. Kanskje hadde mynten vært i berøring med en syk person før den ble ført til et hellig sted med håp om at sykdommen skulle forsvinne, sier kulturhistorikeren.

LES MER:

Ikke trolldom. Ble dette oppfattet som en problematisk praksis?

Jeg har aldri sett noen eksplisitt kritikk av dette. Det var nok såpass vanlig og utbredt å tenke slik at folk flest ikke opplevde det problematisk. Det er altså ikke snakk om trolldom, men heller en positiv helbredende praksis. Men i ettertid har det nok vært en viss forundring over at man valgte å gjøre dette, sier Amundsen.

Bygningsoffer. Myntekspert Svein Harald Gullbekk sier til forskning.no at det er uvanlig at det blir funnet mynter i selve kirkeinteriøret, men at det har skjedd i to andre kirker i Norge, Borre kirke i Vestfold og i Reinli stavkirke.

Vi vet at mynter med viten og vilje er blitt plassert i stolpehull blant annet i Borgund stavkirke. De er blitt lagt under grunnsteinen eller stolpen som et slags bygningsoffer. Dette har vært praktisert opp gjennom hele historien. Et kjent eksempel er fra byggingen av Stortinget i 1861, da de la et spesialpreget myntsett sammen med grunnsteinen, sier Gullbekk.

Borgund stavkirke regnes som den best bevarte stavkirken fra middelalderen i Norge og dateres til årene 11501200. Altertavlen er fra 1600-tallets første tiår og tilhører renessanseepoken.