Varsler helsekrasj i 2030

Helse og omsorg blir viktige tema i valgkamper og andre politiske kamper framover, og statsministeren har allerede lovet et løft for eldre. I en ny rapport har Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet på hva at en kraftig økning i helse- og omsorgssektoren vil koste fram til 2050. Det går greit i noen år, men skaper store problemer fra rundt 2030.

Svir seinere. Da er skattetrykket så tungt at tilbudet må reverseres, men det kan bli vanskelig med en større andel av velgerne i eldre aldersgrupper. Årsaken til at knipa blir tydelig i 2030, er at inntektene fra oljesektoren begynner å gå nedover fra 2020, og at aldersgruppen over 80 år blir større. De bruker helse- og omsorgstjenestene mest.

SSB har undersøkt en teoretisk mulighet, ikke nødvendigvis realistisk politikk. Men SSB-forskerne understreker at analysen gir et godt bilde av hvordan en bedring av velferd som virker ansvarlig på kortere sikt, blir svært problematisk på lang sikt. De samme problemene oppstår hvis man hever standarden på andre sektorer som barnehage og skole.

Rapporten er bestilt av kommunenes interesseorganisasjon KS, som maner nasjonale politikere til å tenke langsiktig.

Dagens politikere har både plikt og et ansvar for å ikke øke utgiftene så mye at man må kutte i tilbudet når de selv blir pensjonister, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng.

Hun understreker at velferden må være bærekraftig over tid, og da må vi være «edruelige» nå.

Våre medlemmer, kommunene, er opptatt av å unngå å komme i en situasjon der de må kutte i tilbudene til innbyggerne. Det nasjonale politikere innfører og vedtar, skal kommunene levere. Derfor er det viktig at vi har denne type rapporter som sier litt om hvordan det går om 10-15 år.

Dobbelt så dyrt. SSBs rapport ser for seg at man bruker hele det ekstra handlingsrommet oljeinntektene gir framover, til helse og omsorg. Hvis man startet i 2006, ville det være mulig å mer enn doble årsverkene innen helse og omsorg fra rundt 200.000 til 520.000 i 2018. Det kunne gjøres uten å øke skattene fra dagens nivå og uten å bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger, påpekes det i rapportenKonsekvenser av ubalanse mellom ressurser og krav til offentlige tjenester.Nå har vi riktignok allerede svidd av en del av dette handlingsrommet i 2009 på grunn av tiltakspakken mot finanskrisen, og i budsjettet for 2010.

Ifølge SSBs framskrivinger vil utgiftene ved en slik standardheving kunne vokse til nærmere det dobbelte av prislappen da den ble vedtatt. Forskerne understreker at jo vanskeligere det er å reversere denne typen beslutninger om forbedringer, jo mer relevant er det å tallfeste forskjellene mellom kort- og langsiktige virkninger av vedtakene.

Nok velferd. Vågeng mener det blir feil å si at man ikke kan forvente at standarden på helse- og omsorgstjenester blir bedre. Hun påpeker at mye er gjort for å bedre kvaliteten, både gjennom flere ansatte og på andre måter. Vågeng understreker at mer penger ikke alltid gir bedre tilbud. Hun mener løsningen ligger i å se på hvordan man bruker pengene, øke effektiviteten, og benytte seg av ny teknologi. Dessuten mener hun det er aktuelt å se på hvilke velferdstilbud som skal prioriteres.

Den store nasjonale debatten vi må ta, er å spørre oss: Når har vi nok velferd? Når har vi innført så mange tjenester at vi må si at vi har gått så langt vi kan og samtidig ha balanse i budsjett og bærekraftighet over tid? Det er et ansvar for alle, sier Vågeng.