Nyheter

Leter som olja lyn

Ingen regjering noensinne har brukt mer penger på å finne sort gull.

De rødgrønne har regjert som et olja lyn i norske havområder. Jens Stoltenbergs andre regjering har brukt mest penger på å utvinne og lete etter olje og gass.

Ingen regjering har gitt oljeindustrien flere tillatelser til å lete etter olje i norske havområder enn den rødgrønne. Mens Stoltenberg har delt ut 179, delte Bondeviks andre regjering ut 116, Brundtlands tredje regjering ut 120 og Gerhardsens tredje regjering ut 78 tillatelser, viser tall fra Naturvernforbundet. Investeringene i oljeleting er nesten 200 prosent høyere i dag enn i 2006, viser tall fra SSB.

* Investeringene i olje- og gassutvinning har økt med 50 prosent i den rødgrønne regjeringsperioden, viser tall fra SSB. De har aldri vært høyere.

* I 2006 la de rødgrønne fram en forvaltningsplan som åpnet Barentshavet for oljevirksomhet.

* I april sa regjeringen ja til den første oljeutbyggingen i Barentshavet Goliat-feltet.

* Regjeringen har satt i gang en prosess for å klargjøre områdene ved Jan Mayen for oljevirksomhet.

* Snøhvitanlegget i Barentshavet ble satt i drift i 2007. Utslippene ved oppstarten av anlegget som behandler gassen ga norsk utslippsrekord det året.

* I 2007 kom gasskraftverket på Kårstø. Anleggene produserer elektrisitet ved å brenne naturgass, som gir utslipp av CO2. I 2009 skal også gasskraftverket på Mongstad i Hordaland starte opp. Ved full drift vil disse anleggene til sammen slippe ut over to millioner tonn CO2 per år, ifølge SSB. Det tilsvarer utslipp fra 770.000 personbiler. Regjeringen har lovet rensing av begge kraftverkene, men prosjektene blir stadig utsatt.

Langflat for olje. Natur og Ungdoms leder Ingeborg Gjærum har kritisert regjeringen på alle disse punktene, og mener den har lagt seg langflat for oljeindustrien.

Snakket om å gjenreise Norge som klimanasjon har vært en bløff, sier NU-lederen.

Gjærum understreker at nordmenn vil lure på om klimaendringene er alvorlige, når regjeringen lar oljeindustrien slippe ut stadig mer.

Det blir enda verre når man tar med at de rødgrønne ikke har fått til å legge til rette for mer fornybar energi, fastslår hun.

Nå er det viktig å gjennomføre klimatiltak på plattformene som allerede er på havet, mener Natur og Ungdom. I tillegg må regjeringen la Lofoten og Vesterålen være i fred for oljeboret. Organisasjonen vil at plattformene som allerede er i drift, skal gå på fornybar kraft fra land framfor fossil energi. Dette kalles elektrifisering.

Veddemål. Nestleder Marius Holm i Bellona forventet at den rødgrønne regjeringen ville tildele færre områder for oljeleting. Han ble skuffet.

Det er viktig å være klar over at Norges nåværende oljepolitikk er som et veddemål mot vår egen klimapolitikk. Vi investerer mye penger i langsiktige oljeprosjekter som skal produsere fram mot 2060. Men i 2050 må vi ha kuttet utslippene med minst 85 prosent for å nå målet om en global oppvarming på maks to grader. Vi vil altså tape mye penger på en vellykket norsk klimapolitikk, forklarer Holm.

Holm håper neste regjering lykkes med å fange og lagre CO2 fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Han er også skuffet over at de rødgrønne ikke har fått til å forsyne oljeplattformene med strøm fra land. Nå drives plattformene med fossilt brensel.

Ta pause. De rødgrønne burde tatt en pause i oljeletingen og styrt StatoilHydro i retning av mer fornybar energiproduksjon, mener Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender. Han synes det er paradoksalt når regjeringen signaliserer at Norge skal bli mest mulig uavhengig av fossile energikilder. Argumentet om at norsk oljeproduksjon er verdens reneste, mener Hermstad er for tynt. 98 prosent av utslippene kommer ikke når oljen produseres, men når den forbrennes, understreker han.

Skal vi slutte å bruke oljefyr og bensinbiler, må vi også sette noen restriksjoner på produksjonen av olje, slik at tilbudet reduseres. Regjeringen må slutte med å dele ut nye letetillatelser, og bli mer restriktive på hvor fort de pumper opp oljen fra de gamle. Nå teller man sekunder fra konsesjonen er gitt til oljen pumpes opp, men det er ikke sikkert det er så økonomisk lurt når pengene bare pumpes inn i et fond, mener han.

Les mer om mer disse temaene:

Jarle Sanden

Jarle er papirsjef i Vårt Lands publiseringsavdeling

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter