Nyheter

Flere barn synger

Sanginteressen blant norske barn øker kraftig. Barnekorfestival samler 1.500 deltakere.

Soul Children omtaler seg selv som Norges hurtigst voksende korbevegelse.

– Det tror jeg stemmer, sier Kjetil Aaman i Norges barne- og ungdomskorforbund (Nobu).

Lips. Sanginteressen blant norske barn har økt kraftig, og Aaman mener Playstationspill som Singstar og Lips, og TV-show som Idol, Det store kor-slaget og Norske Talenter, både er et tegn på trenden, og har bidratt til den økte interessen.

– I dag samles ungene på barnerommet for å synge om kapp, sier Aaman, og nevner også at en rekke «korfilmer» har turnert kinolerretene de siste årene. Deriblant «Heftig og begeistret», «Så som i himmelen» og «Mathieu og korguttene.»

Den økte interessen vises også gjennom prosjektet «Hele Norge synger», hvor Rikskonsertene inviterer alle vokalgrupper og kor til å delta.

Aaman anslår at medlemstallet i Nobu har økt med 20 prosent bare de siste tre årene,

– Folk vil synge. Dette er den store folkebevegelsen, konstaterer kornestoren.

Korløse tweens. – Vi traff gruppen som hadde falt mellom barken og veden, er Ragnhild Hiis Ånestads forklaring på Soul Childrens suksess.

Omtrent alle korene som hører til under denne paraplyen, er nystartede. Hiis Ånestad sier aldersgruppen 10-16 år, gjerne kalt tweens, ofte har vært for gamle til de tradisjonelle barnekorene og for unge til ungdomskorene.

– Vårt mål er å ta ungene på alvor. Vi bruker musikkstilen de er vant til fra MTV og VG-lista, setter et godt innhold på tekstene, og bruker mye tid på å bygge et godt sosialt og åndelig miljø.

Det er særlig de siste par årene at interessen for Soul Children har økt, og Hiis Ånestad setter dette i sammenheng med festivalen, som i år feirer femårsjubileum. Første gang samlet festivalen i overkant av 300 deltakere. Nå er antallet femdoblet.

Festivalen er den store happeningen og møteplassen. Både Soul Children-koristene og lederne vet at de sees igjen der, sier hun.

Franchise. Oslo Soul Children er fortsatt pilotkor i bevegelsen, og tester ut ulike opplegg for utvikling av det musikalske, samt det åndelige og sosiale miljøet. Koret har til nå gitt ut seks CD-er med sanger spesielt beregnet for Soul Children-konseptet. Til dette følger noter og singback.

– Dette gjør Soul Children til 'Franchise'-kor. Uttrykket innebærer at flere kor hører sammen som i en butikkjede.

Dette er en fordel for mange dirigenter.

– De benytter samme materiell. Slik kan dirigenten og koret konsentrere seg om det som er gøy: nemlig å synge, sier Sara Reitan Jacobsen i Norges Korforbund.

Grenseløst. Ten Sing-bevegelsen og Kor Arti er andre eksempler på slike Franchise-kor, der KFUM-KFUMs Ten Sing regnes som banebryteren.

Imidlertid har KFUK-KFUM i dag solgt seg ut av Cantando, musikkforlaget som har gitt ut materiellet som Ten Sing har benyttet.

I likhet med Ten Sing, som startet i Bergen i 1968, og på midten av åttitallet ble eksportert til utlandet, har også fenomenet Soul Children spredd seg. På fjorårets festival deltok kor fra Slovakia, Danmark og Sverige.

– De er interessert i Soul Children-konseptet, og hvordan vi driver, sier Ragnhild Hiis Ånestad.

Det er umulig å telle antallet korsangere i Norge. Mange kor er kun registrert som en undergruppe av f.eks. menigheten eller bygdeungdomslaget. Andre faller helt utenfor hva som regnes som et tradisjonelt kor. Det er stadig flere vokalgrupper i aksjon, hvor et knippe sangere som kjenner hverandre går sammen i små lettrodde fellesskap.

– Dette er uformelle og sterke nettverk. De har facebookgrupper og holder mange konserter, men de følger ikke den tradisjonelle medlemsorganisasjonsmodellen, sier Aaman i Nobu.

Han har ikke førstehånds kjennskap til Soul Children, men kommenterer ut fra beskrivelsen Vårt Land gir, at kor som fremfører soul/gospelmusikk med lead vocals, treffer blink på barnekortrenden i Norge anno 2009.

Han peker på at norske barnekor i dag har én stor utfordring.

– Jeg har ikke noen grunn til å tro at dette gjelder for Soul Children. Men generelt er det en utfordring at barna ikke får skikkelig musikkopplæring. Korsangen blir lekbetont, men metodikken mangler. Og vi hører at ungene sliter med stemmene sine, sier Kjetil Aaman.

Mer fra: Nyheter