Flere får juling hjemme og noen blir «banket» ut på gata og inn i gjengen, sier sosialantropolog og forsker Inger-Lise Lien ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).
I går skrev Vårt Land at risikoen for å bli utsatt for grov vold fra foreldre er betydelig større for barn og unge med foreldre med innvandrerbakgrunn enn barn med nordiske foreldre. Nå peker sosialantropolog og forsker Inger Lise Lien på at volden i hjemmene også kan være en av årsakene til gjengkriminaliteten i Oslo.
Hun mener at foreldre som migrerer kan sakke akterut i forhold til ungdommen, miste kontroll over dem og sine omgivelser når de kommer til et nytt land. Dette kan føre til at vold blir en siste utvei for noen foreldre.
LES OGSÅ: Mor slår oftere hos innvandrere
Skutt. Blodige gjengoppgjør har de siste 20 årene vært en av de største truslene for sikkerheten i hovedstaden. 19. januar ble Young Guns-leder Mohammed «Jeddi» Javed skutt i bakhodet før bilen han satt i ble tent på. Stig Bergquist er siktet for drapet.
Krigen mellom Young Guns og B-gjengen (med tidligere A-gjengmedlemmer) har siden 1988 krevd seks menneskeliv, og flere er blitt skadet i skyteepisoder.
LES OGSÅ: Redd Barna vil stoppe familievold
«Halvgenerasjon». Lite penger, manglende kontroll fra foreldre og ønske om en alternativ «karrière» er også noen av årsakene som gjør at gutter går inn i gjenger.
På mange måter er gjengene i Oslo ikke ennå et andregenerasjonsproblem. Dette er en «halvgenerasjon» som har flyttet til Norge i ungdomstiden. De greide seg kanskje dårlig på ungdomsskolen, fordi de nettopp hadde kommet til Norge. Så forsøker de å hevde seg på andre områder ved å være «tøffe», sier hun.
Nylig bidro hun i boken Street Gangs, Migration and Ethnicity om gjengkriminalitet i europeiske storbyer.
LES OGSÅ: Barnehageansatte våger ikke slå alarm
Ny familie. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo har fulgt gjengkriminaliteten i Norge lenge.
En av motivene for å gå inn i en gjeng er å skape seg en ny familie som fungerer, mener hun.
Bjørnebekk peker på at mange gjengmedlemmer har opplevd vold i hjemmene, enten mot seg selv, eller mot andre.
De har med seg voldsmønsteret inn i denne nye familien, sier hun og tydeliggjør at ikke alle som opplever vold i hjemmene blir med i voldelig gjenger.
Risikoen for å selv bruke vold øker, dersom man har opplevd vold i hjemmet, forklarer Bjørnebekk.
Ekstrem vold. Seniorrådgiver i Oslo-politiet Roger Stubberud vurderer de voldelige gjengene som en av de største truslene i Oslo på grunn den grove og hyppige voldsbruken.
Det er mye våpen og vold. Mange har en voldshistorikk som kan være ekstrem. Vi har ingen sammenlignbare kriminelle miljøer med tilsvarende grov vold i det offentlige rom, forteller han.
Til tross for at politiets gjengprosjekt har forsøkt å knuse gjengene i to og et halvt år, har de ikke klart å fjerne miljøet.
Stubberud mener det blant annet kan skyldes de tette familiære båndene i gjengene.
De tiltrekkes av gjenglivet på grunn av et ønske om penger, ære og respekt, sier Stubberud som mener årsakene til at unge menn søker mot gjenger er sammensatte.
Brorskap. Johnny Brenna har vært ansatt i politiet i 20 år og jobber nå som krimekspert for TV 2.
Hvorfor blir guttene med i gjengene?
Det har meg det sosiale å gjøre. De faller utenfor hjemme, i skolen og i samfunnet. De har en kollektiv tenkning og forsvarer brorskapet i gjengen på en helt annen måte enn norske kriminelle, sier Brenna.
Han mener de yngste medlemmene av gjengene er farligst de som må imponere for å hevde seg.