Vi har samlet fakta om noen av institusjonene i det politiske systemet i USA.

Politisk system

USAs grunnlov bygger på prinsippet om en maktfordeling mellom den utøvende makt (presidenten), den lovgivende makt (kongressen) og den dømmende makt (høyesterett).
Presidenten er både stats- og regjeringssjef og utpeker selv sine ministre, som ikke må stå til ansvar overfor Kongressen.
Presidenten utnevner dommerne i Høyesterett, og er dessuten øverstkommanderende for de væpnede styrker.
Høyesterett kan kjenne lover vedtatt i kongressen grunnlovsstridige.
Kongressen må godkjenne presidentens utnevnelse av høyere tjenestemenn, inkludert ministre og høyesterettsdommere.

Det hvite hus

Residens og kontorbygning for USAs president. Bygget ligger i Washington DC, og har adresse 1600 Pennsylvania Avenue.
Bygningen har blitt selve symbolet på den utøvende makt i USA.
Tegnet av James Hoban.
Påbegynt i 1792, og fullført i 1800. John Adams ble den første presidenten til flytte inn. Siden har alle presidenter bodd der.
Sterkt brannskadd da britiske soldater satte fyr på bygningen i 1814, under den britisk-amerikanske krigen.
Ombygd mange ganger, den berømte vestfløyen med presidentens ovale kontor er fra 1902.
Har i dag 132 rom, 35 toaletter og seks etasjer.
Fem kokker er ansatt på heltid i huset. Kjøkkenet kan servere 140 middagsgjester.
Til avkobling finnes det også tennisbane, løpebane, svømmebasseng, kinosal og bowlingbane.

Presidenten i USA velges ikke direkte av folket, men av valgmenn utsett av de 50 delstatene.
I alt er det 538 valgmenn. Det kreves 270 valgmannsstemmer for å bli valgt til president.
Den kandidaten som får flest stemmer i en delstat vinner alle delstatens valgmenn, bortsett fra i Main og Nebraska hvor valgmennene fordeles distriktsvis. Dermed er det mulig å vinne valget uten å få flest stemmer i landet som helhet, forutsatt at man vinner de riktige delstatene. Dette har bare skjedd tre ganger i 1876, 1888 og sist i 2000, da George W. Bush halte i land seieren over Al Gore i det omstridte Florida-valget.
Hver stat har like mange valgmenn som representanter i Kongressen to senatorer pluss et antall medlemmer av Representantenes hus som avgjøres av folketallet. Dette gagner de minste delstatene som er garantert tre valgmenn.
De største delstatene er California med 55 valgmenn, Texas med 34 og New York med 31.
De største vippestatene er Florida med 27, Pennsylvania med 21 og Ohio med 20.

Kongressen er den føderale lovgivende forsamlingen i USA og gir dermed lover som gjelder for hele unionen.
Har sete i kongressbygningen på Capitol Hill i hovedstaden Washington DC.
Består av to kamre: Senatet som består av 100 senatorer to fra hver delstat, og Representantenes hus med 435 medlemmer, fordelt i henhold til delstatenes folkemengde.
Bestemmer også føderale skatter, avgifter og bevilgninger.
Senatet må godkjenne internasjonale avtaler og utnevnelser av høyere føderale embetsmenn. Kongressen kan avsette embetsmenn, inkludert presidenten gjennom riksrett. Kongressen bestemmer ikke regjeringens sammensetning det gjør presidenten.

Velges sammen med presidenten for samme mandatperiode.
Er president i Senatet, men har kun stemmerett ved stemmelikhet.
Rykker opp som president hvis presidenten faller fra i løpet av embetsperioden.
Må oppfylle alle krav som stilles til en president: være over 35 år, født i USA, ha bodd 14 år i landet og ikke ha sittet to fulle perioder som president.
Skal ikke være innbygger i samme stat som presidenten. Taktisk flytting i forkant av nominasjonen er derimot ikke forbudt.
Siden 1967 nominerer presidenten en erstatter hvis visepresidenten faller fra under embetsperioden. Kandidaten må så godkjennes av begge kamre i Kongressen.
Utover de konstitusjonelle funksjonene er det blitt stadig vanligere at presidenten delegerer oppgaver til visepresidenten.
Visepresidenten har siden 1974 sin egen offisielle residens Number One Observatory Circle som ligger på tomten til United States Naval Observatory i Washington, D.C, rett over gata for den norske ambassaden.