Det var Tjøstolv Songedal (56), trompetspiller i den første Crossing-perioden, som tok initiativet til feiringen av koret han kaller «en ekte sekstiåtter». Etter at jungeltelegrafen hadde gått en stund, var det 100 påmeldte omtrent halvparten fra den første utgaven fra 1968. I alt har omlag 1000 vært innom koret fra Holmen menighet i Asker.
Crossing har ikke bare bidratt til fornyelsen av kirkemusikken, men av hele kirken. Vi var revolusjonære, og det ble masse bråk. Men vi som var med hadde det gøy, og for mange av oss har tiden i koret vært med å forme oss som mennesker. Vi måtte bare treffes igjen, sier Songedal som var med i koret i sju år.
Noter borte. Men jubileet førte til mer arbeid enn han hadde forestilt seg. Gamle ringpermer med noter og tekster var blitt borte. Musikerne hadde glemt å spille sangene, et par av dem hele spillingen. Holm W. Holmsen, 77-åringen som var musikalsk leder og pianist under oppstarten, ble redningen.
Jeg fikk en sabla jobb med å rekonstruere så og si alle de gamle sangene, smiler Holmsen som var med i Crossing fra 1968 til 1984.
Rabalder. Crossing så dagens lys i 1968 etter initiativ fra daværende ungdomsprest i Asker, Sigurd Osberg, Arne Sæther, daværende musikklærer og organist i Holmen kirke, Carl Weisser, og sivilingeniør og musiker Holm W. Holmsen.
Men det var generalsekretær i Oslo Indremisjon, Olaf Hillestad, som bodde i Asker, som først hadde fått visjonen om at populærmusikk kunne bli en kanal for kirkens budskap inn til dagens mennesker. En kveld i 1966 holdt han et kåseri i Holmen kirke om dette. Tilstede var flere organister.
Det ble et skikkelig rabaldermøte. Jeg husker organist Trond Kverno sa at hvis vi fikk rytmer i kirkerommet, ja da var det ikke lenge før vi fikk hamburger og cola til nattverd også, minnes Holm W. Holmsen.
Kirkerytmer på NRK. Flere år senere skrev Kverno et verk for tensing, slik han mente musikken deres skulle være...
For Holmsen ble uansett kåseriet til Olaf Hillestad spiren til noe han hadde hatt lyst til helt fra han hørte amerikanske Sing Out i Njårdhallen.
Han skrev nye melodier til noen gamle salmetekster, og viste dem til Olaf Hillestad som ble i fyr og flamme. Snart var familiene Holmsen og Hillestad på plass i NRKs Studio 19 for å presentere rytmiske salmer for Norges radiolyttere.
Debatten fortsatte, men nå var vi gang. Crossing lot seg ikke stoppe, smiler Holmsen fra pianokrakken.
Lærte samspill. Geir Holmsen, sønnen til Holm Holmsen, ble bassist i Crossing tidlig på 1970-tallet. Senere fikk han samme jobb i Jon Eberson Group, og ble en av Norges beste bassister. I dag er han professor i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.
Tiden i Crossing var viktig for meg, ikke minst i forhold til samspill, sier mannen som i dag også skriver musikk for platene til ektefellen May-Britt Andersen.
Erik Hillestad, sønn av Olaf Hillestad, var i Crossing som trommeslager fra starten og ble korets første formann. Han overtok som dirigent etter Carl Weisser i 1971, og sluttet i 1975.
Crossing-tiden var helt avgjørende for starten og utviklingen av Kirkelig Kulturverksted, sier Hillestad i en trommepause under gjenomgangen av gamle Crossing-hits.
Sjekkeri. Tjøstolv Songedal studerte senere musikk, men hevder han lærte mer om musikkfaget i kortiden. Minst like viktig mener han miljøet og vennskapet mellom medlemmene har vært. Noen ganger ble det mer enn vennskap.
Erik (Hillestad) og Marianne (Lystrup) var det første «Crossing-ekteparet», og det ble flere. Jeg fant også kona mi koret, men vi er skilt nå, forteller Songedal.
Jeg husker pausen i øvelsen hver torsdag. Hvordan vi gikk på do og søkte opp venninner. Hvem var sammen med hvem nå? Det er jo ingen hemmelighet at Crossing var rene sjekkeriet. Heller ingen hemmelighet at gutta hadde en fordel framfor oss jentene. Vi var jo så mange flere, og måtte kjempe om mannebeina, sa Marianne Lystrup i jubileumstalen sin.
