Nyheter

Organisten fra Seoul

Aejin Park fra Sør-Korea bestemte seg for å bli konsertpianist da hun var fem år.

Nå er hun 32, og organist i Ormøya kirke i Oslo. I april spilte hun i sin egen dåp.

Det er så vakkert her ute, sier hun og skuer utover sjøen.

Ormøya er et lite tettsted, i ti minutters kjøreavstand fra sentrum. Den rødmalte kirken, som nå er Parks arbeidsplass, er en liten tømmerkirke innviet i 1893..

Her spiller hun til gudstjeneste to søndager i måneden, og her leder organisten to barnekor. Dessuten ivrer hun sammen med prest og menighetsråd for å gjøre kirken mer åpen. Hun vil gjerne arrangere flere konserter.

Grieg. Park visste lite eller ingen ting om Norge før hun kom hit første gang i 2001. Riktignok hadde hun vært solist i Edvard Griegs a-mollkonsert under utdannelsen på Musikkonservatoriet i Seoul. Men det var ønsket om å videreutvikle seg som musiker som brakte henne til Europa.

Bestevenninnen min, som også er pianist, studerte i Tyskland. Jeg ønsket å gjøre noe utenfor allfarvei. Gjennom den norske ambassaden i Korea fikk hun opplysninger om Norges musikkhøgskole. Etter å ha finansiert flyturen ved å selge pianoet sitt, kom den koreanske studenten til Musikkhøgskolen men etter at opptaksprøvene var ferdige.

Jeg gråt og gråt. Men når noen dører stenges, åpnes andre. Alle på Musikkhøgskolen tok godt imot meg. Jeg fikk øve der, og før jeg dro hjem etter tre uker, hadde jeg klavertimer hos gode pedagoger.

Den koreanske studenten hadde ikke til hensikt å gi opp. Vel hjemme i Seoul spilte hun inn en video som hun sendte til flere studiesteder i Skandinavia.

De første som svarte, var konservatoriet i Stavanger. Så jeg tro dit i 2002, og studerte med Milena Dratova.

Vikar. Finansieringen var et problem. Som koreaner fikk hun ikke noe fra Lånekassen, og bankene i Norge kunne ikke hjelpe en utenlandsk student med lån. Men i Stavanger møtte hun andre koreanere, og de hadde blant annet gudstjenester sammen med prest fra Oslo. Park spilte til sangene. Det var derfor en av de andre damene foreslo at hun skulle søke organistjobber.

«Kanskje det er min vei?» tenkte jeg.

Kunne du spille orgel?

Nei, men tangentene er de samme, selv om teknikken er ulik. Så jeg prøvde meg fram, og fikk etter hvert flere vikariater.

Kristen. Aejin Park kommer fra en kristen familie i Sør-Korea, og var vant med å gå i kirken. Men gudstjenestene der er forskjellig fra norske gudstjenester.

I Korea er det mer energisk, uten liturgi. Her er det mer rolig, mener organisten.

Du måtte lære deg norsk liturgi?

Ikke til å begynne med. Da spilte jeg bare til bryllup og begravelser. Men da jeg fikk et vikariat i Bjerkreim i Rogaland, fikk jeg hjelp til å sette meg inn i det. Og jeg likte liturgien.

Hvordan lærte du norsk?

I Stavanger var det veldig internasjonalt. Der snakket alle engelsk. I Bjerkreim snakket de nynorsk. Der måtte jeg lære språket. Det er veldig vanskelig for meg å si R, smiler koreaneren.

Nettverk. Fordi hun ville lære mer om orgelspill, flyttet Park til Oslo og begynte på Norges musikkhøgskole. Der studerte hun i to år, ved siden av organistdeltidsjobb i Hamar.

På Musikkhøgskolen møtte hun organist Johan Wallace, som er kjæresten hennes.

Han har et stort nettverk. Vi samarbeider godt, og hjelper hverandre med jobber.

For Park utfolder seg musikalsk flere steder enn i kirken. Hun akkompagnerer flere kor og ensembler, og hun har også pianoelever.

Dåp. Det var presten i Bjerkreim som anbefalte Aejin Park å bli døpt.

Hjemme i Korea er det ikke vanlig med barnedåp. Men her må jeg være døpt for å bli medlem i Den norske kirke, og få fast jobb. Jeg er kristen, og 27. april ble jeg døpt. Det var en veldig fin stund. Kjæresten min og en kamerat var faddere. Jeg spilte også. Jeg gleder meg til å tenne dåpslyset mitt, sier «dåpsbarnet».

Lutefisk. Hun har ikke vært hjemme i Korea på seks år, men har hatt besøk av moren en gang i Norge.

Hva sier familien til at du ønsker å være her?

Mamma er glad for at jeg får gjøre det jeg ønsker. Slik er det, sier koreaneren som er blitt glad i norsk natur og norsk mat.

Lutefisk er veldig godt, smiler hun og legger til:

Jeg håper jeg kan jobbe i Ormøy kirke til jeg blir pensjonist, sier 32-åringen.

Det er perfekt for meg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter