Folk kjenner seg igjen i at man kan gå på en smell. Hvis folk opplever at Baasland er ærlig, at det er ekte anger fra sønnen og ekte tilgivelse fra faren, er det positivt. Baaslands påminnelse i Redaksjon 21 på NRK om den fortapte sønnen vil gi gjenkjennelse hos folk. Jeg håper det vil skje. Da mener jeg at han kan styrke sin rolle som biskop, sier daglig leder Theis, som selv er prest.
Han understreker at det forutsetter at biskopen har fortalt alt han vet om den økonomiske situasjonen og ikke holdt noe tilbake.
Baasland sier at han vil vurdere sin stilling når saken er fullt opplyst. Det skal han ha respekt for, sier Theis.
Les hvordan biskop Ernst Baasland refset omdømme-industrien i januar i år.
Polarisering. Har biskop Ernst Baaslands omdømme blitt så svekket at han ikke kan forsette som biskop, eller er omdømmet tvert om styrket slik at han etter krisen kan være en bedre biskop?
Saken vil trolig føre til en polarisering av omdømmet hans, sier Magne Supphellen, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.
De som i utgangspunktet er negative til kirken vil fortolke det som har skjedd negativt: som om han ikke snakker sant og prøver å holde ting skjult. De som i utgangpunktet er positive til kirken, vil fortolke det positivt: at han er glad i sønnen sin og ønsker å stole på ham. For dem vil biskopen vekke sympati.
For Baasland er det viktig å få klargjort at han ikke bevisst har løyet.
Når den saken er lagt død, er det klokt å roe ned og få kontakt med egen tro, identitet og verdier. Da vil han kunne handle i tråd med egen identitet, sier Supphellen.
På generell basis advarer han mot å være for opptatt av hva som er taktisk klokt.
Da er det lett å trå feil. Et sterkt omdømme bygges alltid innenfra, fra en sterk identitet.
Blindspor. Forlagsredaktør og Vårt Land-spaltist Håkon Harket ber folk ikke trekke forhastede konklusjoner om Stavanger-biskopen. Hvordan Baasland er sitert og klippet i medier, og hvilke sammenhenger sitatene blir satt inn i når de redigeres av nye medier, bør ikke bli avgjørende for hvordan biskopen blir bedømt, mener Harket.
Flere medier hevdet tidligere i uka at biskopen hadde løyet etter at det kom frem at han hadde garantert for flere lån, og ikke bare ett som han i utgangspunktet oppga. Baasland selv mener han kun har snakket om ett lån i forbindelse med lånene fra konens fetter.
Man er nødt til å ta høyde for det journalistiske sjusket som finnes i slike saker. Vi må vente til vi ser hva som er sakens realiteter. Først etter at konkursbehandlingen er avsluttet og saken er fullt opplyst, kan den oppsummeres, sier Harket.
Det handler ikke om biskopen har ført offentligheten bak lyset. Det er et blindspor. Det avgjørende er at han ikke har ført långiverne bak lyset.