Tid, kjærlighet og ting

Stine er 14 år. Hun har vært på shopping med venninner og sett på en ny jakke. Hun fant akkurat den hun vil ha en dunjakke med en prislapp på to tusen kroner. Stine forteller foreldrene om jakka. Stine og foreldrene er enige om at hun trenger en ny jakke til vinteren, men foreldrene synes denne jakka er altfor dyr. De sier at det er uaktuelt å kjøpe den. Stine kan ikke tenke seg en annen jakke. Det er den eller ingen. Hun får til slutt lov til å kjøpe jakka ved at hun betaler noe selv.

Truls er 16. Han har spart opp en del penger han har fått i gave og har dratt til byen for å kjøpe et nytt dataspill. Foreldrene mener han har spill nok. De mener han bør bruke pengene på noe mer fornuftig begynne å spare med tanke på fremtiden eller skaffe seg noen andre interesser.

Sosiale koder. Mange foreldre opplever at ungene deres har store krav når det gjelder klær og utstyr. De dras mellom behovet for å gi ungene mulighet til å velge ut fra hva de liker eller er interessert i, og frykten for å skape krevende og bortskjemte unger. Unger gjør som oss voksne. De sammenligner seg med andre. Hva venner og skolekamerater har eller ikke har, blir en målestokk for hva de selv ønsker seg. Foreldrene sjonglerer mellom å passe på at ungene ikke faller helt utenfor de sosiale kodene på grunn av klær og utstyr i vennegjengen, og egne refleksjoner om hvor mye penger det er riktig å bruke på barna.