Hver dag kaster hver husstand minst en halv kilo mat. Det er 50 prosent mer enn for ti år siden. Mens besteforeldrene våre spiste harsk og muggen mat, kaster vi eggene dagen etter best før-datoen. Men av og til kan vi ta datostemplingen på egg og andre matvarer med en klype salt, og vel så det.
Kaster blindt. Unge i dag følger datostemplingen altfor blindt, mener Åse Kringlebotn, ernæringsfysiolog og direktør ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.
Det er klart at beste- og oldeforeldregenerasjonen levde i en helt annen hverdag. Unge har for lite kunnskap om holdbarhet. De vet ikke at mat kan spises etter at best før-datoen har gått ut, tror Kringlebotn.
Hun mener vi er blitt altfor opptatt av hvordan mat virker inn på helsa.
Men du skal absolutt være forsiktig med å spise mat som kan gjøre deg dårlig, understreker hun.
Gode gamle egg. Mange er skeptiske til egg når kalenderen har passert datoen som står på kartongen. Matforsk har tatt en grundig titt på norske egg som er blitt sju måneder gamle. De fant ut at disse eggene er nesten like gode til koking, pisking, skrelling og andre relevante aktiviteter som nylagte egg.
Vi har, bank i bordet, aldri hatt tilfeller av salmonella fra norske egg. I disse tider med høye matpriser og matmangel i store deler av verden er det viktig at folk lærer seg å ikke sløse med mat. Det gjør du hvis du kaster eggene rett etter at datostemplingen har gått ut, konstaterer Kringlebotn.
Lunefull melk. Det er produsentens ansvar å merke varen med «best før» eller «siste forbruksdag». Mat merket med «best før», kan miste smak etter denne datoen, men er ikke farlig å spise. Men spiser du mat etter «siste forbruksdag», risikerer du å bli syk. Det sier Bjørn Tore Teigen, fagkonsulent ved Opplysningskontoret for kjøtt.
Mange lar melka vansmekte i et sommervarmt bagasjerom, som ofte når en tropevarme på femti pluss.
Da gjelder ikke holdbarhetsdatoen lenger, fastslår han.
Det samme skjer når du setter melka på frokostbordet og lar den stå der i en halvtimes tid. Da trenger den mellom 10 og 12 timer i kjøleskapet før den får en temperatur på fire grader igjen.
Elgsteika fra -91. Kjøtt skal kastes når datoen har tikket forbi «siste forbruksdag»-stempelet, mener Teigen. Dermed basta.
Kjøttdeig i pakning fra produsent holder i ei uke. Åpner du den, må du kaste den etter en dag i kjøleskapet.
Hvorfor skal vi spise mat som har gått ut på dato? Vi er så flinke til å planlegge livene våre, så hvorfor kan vi ikke også klare å planlegge innkjøpene våre? undrer han.
At noe lukter muffens er første tegn på at kjøtt blir dårlig. Så begynner overflaten å forandre seg, slik at kjøttet får et sleipt hvitt lag på toppen. Bakteriene vokser og trives, og det hele ender med mugg.
Mange ringer opplysningskontoret og forteller at de har funnet elgsteika onkel gjemte unna i 1991, forteller Teigen. Men kan den spises mon tro?
Ja, du kan spise den og du blir ikke dårlig. Men den smaker nok ikke godt. Ingenting blir bedre av å ligge i fryseren, det er min fanesak. Isbiter er vel det eneste, bemerker han.
Frysefantaster. Nordmenn er det folkeslaget i verden som eier flest frysere, påpeker Teigen. I Paris har seks av ti kjøleskap. Han ser helst at vi handler mer som søreuropeere, nemlig en gang om dagen:
Vi har et sånt hamstringssyndrom. Før var det vanlig å kjøpe en hel gris før jul og bake brød selv. Da måtte du ikke gå i butikken på en stund.
Ifølge Teigen har vi en butikktetthet tilsvarende 20 millioner innbyggere her i landet. Da synes han vi kan komme oss litt oftere i butikken, i stedet for å hamstre som om vi skulle bo ei uke i hi.