Nyheter

Blar opp for sjelesorg

For 300 kroner timen kan du få en samtale på det nye sjelesorgsenteret som Normisjon og Menighetssøsterhjemmet åpner i Oslo.

En nødvendig og fornuftig finansieringsform, sier Sigmund Danielsen, som er daglig leder for det nye sjelesorgsenteret.

4. september åpnes dørene til Fermate, et sjelesorgsenter i Staffeldtsgate-kvartalet i Oslo sentrum. Både Normisjon og Menighetssøsterhjemmet har opplevd økende etterspørsel etter tilbud innen sjelesorg.

De siste årene har jeg arbeidet med dette i Normisjon. Det viser seg at det er mange som søker sjelesorg. For at vi skal kunne nå ut til flere, har vi derfor gått sammen med Menighetssøsterhjemmet om et nytt senter i Oslo, sier Sigmund Danielsen.

Økonomi. I tillegg til personlige samtaler, vil Fermate på sikt også tilby kurs og veiledning til personer og organisasjoner som driver med sjelesorg.

Fermate får to stillinger. Både Normisjon og Menighetssøsterhjemmet bidrar økonomisk. I tillegg arbeides det med andre finansieringsordninger.

Dette er ikke et tiltak som er økonomisk selvbærende. Siden vi tror dette er et viktig tilbud, vil eierorganisasjonene gå inn med økonomisk støtte.

Egenandel. Men dere vil også ta en egenandel fra dem som søker sjelesorg. Vil ikke dette stenge ute dem som har dårlig råd?

Vi tror ikke det. Jeg har nå arbeidet med sjelesorg i seks år i Normisjon, der vi også har tatt en egenandel. Vår erfaring er at økonomien ikke har hindret noen i å søke hjelp. Vi vil også være åpne for å finne løsninger for dem som sliter med å betale, sier Sigmund Danielsen.

Også Institutt for Sjelesorg (Modum Bad) tar betalt for sine tjenester. Kjetil Hauge har de siste sju årene tatt 500 kroner pr. time i sin private praksis i Kristiansand. Nå går han inn som prest for Institutt for sjelesorg, og ordningen med betaling videreføres.

Menighet. Endringen ligger i at betalingen nå ikke skjer til meg, men til Institutt for sjelesorg, sier Kjetil Hauge, som opplever at det er blitt akseptert langt utenfor menighetskjernen å søke slik hjelp.

Behovet er stort. Nå er det flere som bruker det, sier Hauge, som forteller at betalingen for samtalene enten gjøres av den enkelte som søker hjelp eller av vedkommendes arbeidsgiver.

Biskop Ole D. Hagesæther i Bjørgvin blir av flere omtalt som «sjelesorgbiskopen». Hen hilser det nye senteret i Oslo velkommen, men er noe reservert til at man vil kreve penger av dem som søker hjelp.

I sin natur er sjelesorg et tilbud som er knyttet til den lokale menigheten. Men jeg ser at det kan være behov for andre tilbud, nærmest som herberger der barmhjertige samaritaner kan komme med dem som trenger noe ekstra hjelp.

Fellesskap. Hva mener du om ordningen med å kreve penger for samtaler?

Det er forholdsvis ukjent i norsk sammenheng. Fra andre land, blant annet USA, kjenner vi imidlertid til det. Jeg er noe skeptisk til at man gjør sjelesorg til et kommersielt tiltak, men ser jo at det kan være behov for mindre egenandeler hvis man skal opprette et kvalitetsmessig godt tilbud, sier Ole D. Hagesæther, som samtidig advarer mot at prester skal forlate sine stillinger for å bli privatpraktiserende sjelesørgere.

Sjelesorg skal være knyttet til et fellesskap, som kan følge opp den som søker hjelp. Hvis man løsriver sjelesorgen fra fellesskapet, vil noe av egenarten forsvinne, sier biskop Ole D. Hagesæther.

Studentdobling. Sjelesorg er et satsingsområde for kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Flere nye tiltak skal styrke sjelesorgen.

Jeg hilser alle tiltak som styrker sjelesorgen velkommen, sier biskop Ole D. Hagesæther i Bjørgvin.

Rundt om i landet dukker det opp flere tiltak som har til hensikt å bedre det kirkelige tilbudet på dette feltet. I Oslo åpner Fermate som Normisjon og Menighetssøsterhjemmet står bak. I Kristiansand etablerer Institutt for sjelesorg en underavdeling ledet av instituttprest Kjetil Hauge.

De siste to årene har instituttprest Berit Okkenhaug ved Institutt for sjelesorg hatt deler av sitt arbeid knyttet til oppdrag i Grenlands-regionen. I Jølster i Sogn og Fjordane står Bergen Diakonissehjem bak et senter for livsmestring, som primært skal arbeide forebyggende.

Høgskolen Dianova, som eies av Stiftelsen Menighetssøsterhjemmet, merker økende interesse for det kompetansegivende studiet i sjelesorg. I høst begynner 50 studenter på dette studiet, noe som er en dobling av studenttallet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter