Vil ikke la seg tvinge

19. juni vedtok Stortinget at regjeringen skal sørge for at «helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning». Nå raser debatten om hvordan dette skal tolkes i praksis. Debatten kommer i kjølvannet av at lesbiske Cathrine Riis Lilleaas, kjent som programleder i TV 2, på tirsdag spurte sin fastlege om hjelp til å få barn. Legen sa nei, av hensyn til egen samvittighet.

Samvittighetsfrihet. Den samvittighetsfriheten synes fertilitetslege Øystein Magnus alle leger bør få beholde, også etter at den nye ekteskapsloven trer i kraft fra nyttår. Magnus arbeider ved den private helseklinikken Aleris og er en av Norges fremste eksperter på assistert befruktning. Selv om den nye ekteskapsloven gir lesbiske ektepar rett på hjelp til assistert befruktning, vil ikke Magnus bistå de i å utføre dette.

– Jeg utdannet meg som lege for å hjelpe mennesker som er syke, ikke for å bedrive sosialtjenester. Assistert befruktning av lesbiske er ikke et medisinsk spørsmål, men en sosial behandling, sier han.

Magnus begrunner sitt standpunkt ut fra barnets beste.

– Et barn har rett på en mor og far. At lesbiske ønsker seg barn rokker ved så grunnleggende forutsetninger for et nytt liv at jeg ikke vil være med på det, sier han.

– Forskjell. Han understreker at alle leger til enhver tid må følge landets lovgivning, men han synes legens plikt til å hjelpe i dette tilfellet stopper ved informasjonsplikten.

– Det er forskjell på å gi informasjon og utføre en handling. Jeg lytter til mine pasienters ønsker, og opplyser dem om hvilke muligheter som finnes. Men jeg er tydelig på at de ikke vil få den ønskede behandling hos meg, sier han.

Til domstolen. – Hvor viktig er samvittighetsfriheten for leger?

– Den blir jo stadig viktigere dersom lovverket pålegger oss å gjøre ting som ikke er en naturlig oppgave for leger, sier Magnus.

Han er imidlertid ikke redd for å bli pålagt av myndighetene å utføre assistert befruktning av lesbiske ektepar.

– Hvordan skulle man tvinge meg til det? Dersom jeg blir sagt opp fra en stilling fordi jeg ikke ville utføre assistert befruktning av lesbiske, går jeg til rettssak. Vinner jeg ikke i Norge, er jeg nokså sikker på å vinne i Strasbourg. Jeg er lege og driver ikke sosialbehandling. Hele problemstillingen er tåpelig, sier han.

– Diskriminerende. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) mener Stortinget gjennom å ha vedtatt samvittighetsklausulen legitimerer for diskriminering.

– Det er helt forferdelig. Jeg ble veldig skuffet over at det ble slik. Formelt sett vil legene ha mulighet til å diskriminere deg på grunn av legningen din, sier Trettebergstuen, som selv er lesbisk, til VG Nett.

Magnus er fundamentalt uenig.

– Dersom ikke samvittighetsklausulen kom med, ville det jo være en diskriminering av de legene som har problemer med en oppgave som ikke naturlig hører til helsevesenet, sier han.

Cathrine Riis Lilleaas har forslått å opprette et register for leger som vil reservere seg, så lesbiske par kan unngå disse legene.

Det er Magnus lite begeistret for.

– Det måtte jo være for å sette dem i glasshus, og så kaste stein på dem, sier Magnus.

Register. Espen Heen, generalsekretær i Norges Kristelige Legeforening, er imidlertid positiv til et reservasjonsregister.

– Det er prisen å betale for å ha retten til å reservere oss. I et pasient-lege-forhold vil det være en maktforskjell, der legen er den sterke part. Dermed bør vi også ta belastningen som et register innebærer, sier Heen.

Han mener det bør utvises stor romslighet i tolkningen av anmodningen fra Stortinget.

– Ikke for snever. – Det er viktig at reservasjonsretten ikke blir for snever. Målet må være å hindre folk å stå i en samvittighetsnød, sier Heen.

Han synes praksisen der leger kan reservere seg mot abortdeltakelse godt kan videreføres i forhold til assistert befruktning av lesbiske ektepar.

– Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på legens reservasjonsrett i disse tilfellene, sier han.

– Ingen generell reservasjonsrett. Det gjør imidlertid Kari Henriksen (AP), statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet.

– Anmodningen fra Stortinget gjelder enkelttilfeller og ingen generell reservasjonsrett slik vi har i abortpraksisen, sier hun.

Departementet vil «utover høsten» klargjøre hvordan anmodningen fra Stortinget skal se ut i praksis.

– Hovedregelen er at pasientenes behov for helsetjenester går forut for helsepersonells behov for samvittighetsfritak, sier Henriksen.