Vi slår alle øynene opp etter døden

De to mennene vi leser om i teksten var veldig forskjellige. Lasarus var en fattig mann full av verkende sår. Han opplevde ikke annen kjærlighet enn fra hundene som slikket sårene hans. Men Lasarus hadde en skjult skatt. Han var på fornavn med Herren. Jesus fortalte om ham. Det var ikke eventyr, ikke lignelse. Det var en realitet. Navnet Lasarus betyr: «Herren hjelper.» Og det skjedde virkelig. Da han døde, kom englene og bar han like i Abrahams fang, der han frisk og lykkelig møtte kjærlighet og omsorg fra ham som er all trøsts Gud.

Den rike mann slo også opp øynene etter døden. Men til sin forskrekkelse så var der alt annet enn den herlighet, rikdom og glans som han hadde omsluttet seg med i det jordiske liv. Borte var vennene hans. Borte var pengene, huset, tjenerne og alle de dyre­bare skattene. I stedet led han en forferdelig pine.

Like overrasket ble han da han så Lasarus langt borte. Uten et sår, uten de fattige fillene, lykkelig i Abrahams fang. Lasarus som han hadde irritert seg over når han gikk forbi og så hans nød og fattigdom. Nå fikk han plutselig bruk for både ham og for Gud. Nå var det den rike mann som bad. Han bad om Lasarus' hjelp til å lindre smerten. Men det var for sent. Han bad for sine fem brødre at de ikke måtte komme til dette pinens sted. Men for sent.